Karl Lachmann

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Karl Lachmann

Karl Konrad Friedrich Wilhelm Lachmann (født 4. mars 1793 i Braunschweig, død 13. mars 1851 i Berlin) var en tysk filolog.

Lachmann studerte først i Leipzig, så i Göttingen under Georg Friedrich Benecke. I 1818 ble han ekstraordinær professor ved universitetet i Königsberg. Fra 1825 var han professor i latinsk og tysk filologi i Berlin. Han var en nær venn av Jacob og Wilhelm Grimm.

Sammen med Benecke regnes Lachmann som grunnleggeren av den historisk-kritiske utgiverpraksis. Fastsettelsen av tekstene var tidligere skjedd på rent subjektivt grunnlag, men Lachmann innførte faste normer, både for klassisk og gammeltysk litteratur. Hans utgaver av Hartmann von Aue, Wolfram von Eschenbach og Walther von der Vogelweide regnes som klassikere innenfor den germanistiske utgivelseshistorien.

personDenne person-, litteratur- og språkrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Hvis du vet mer om emnet, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den eller foreslå endringer.
En stubbmerking uten oppgitt grunn kan fjernes ved behov.