Georg Heym

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Georg Heym

Georg Heym (født 30. oktober 1887 i Hirschelberg i Schlesien, død 16. januar 1912 i Berlin) var en tysk forfatter og en av de fremste lyrikerne innenfor den tidlige litterære ekspresjonismen.

Liv[rediger | rediger kilde]

Georg Heym var sønn av embetsmannen Hermann Heym (1850–1920). Som barn flyttet han mange ganger, siden faren stadig ble forflyttet i tjenesten. Hans første dikteriske forsøk går tilbake til 1899. I 1907 fullførte han gymnaset, og begynte samme år å studere jus ved universitetet i Würzburg. I 1908 dro han til Friedrich-Wilhelm-universitetet i Berlin, og i 1910 til universitetet i Jena.

Et avgjørende moment i Heyms utvikling som dikter var stiftelsen av Der Neue Club vinteren 1909–10. Her traff han sammen med kunstnere som Kurt Hiller, Jakob von Hoddis, Erwin Loewenson, Ernst Blass, David Baumgardt og Robert Jentzsch. På denne tiden oppsto diktverkene som skulle gjøre ham berømt etter sin død. I 1911 utga han diktsamlingen Der ewige Tag, den eneste som ikke utkom posthumt.

Studiene ble avsluttet ved universitetet i Berlin, og i 1911 begynte Heym i statstjenesten i Lichterfelde utenfor Berlin. Han ble imidlertid snart avskjediget, og universitetet i Würzburg avviste dissertasjonsavhandlingen hans. Han tenkte nå å slå inn på en løpebane som offiser, men døde allerede i 1912 under en skøytetur på Havel.

Verker[rediger | rediger kilde]

Diktsamlinger[rediger | rediger kilde]

  • Der ewige Tag (1911)
  • Umbra vitae (1912)
  • Marathon (1914)

Prosa[rediger | rediger kilde]

  • Der Dieb. Ein Novellenbuch (1913)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Kurt Mautz: Georg Heym. Mythologie und Gesellschaft im Expressionismus. Frankfurt: Athenäum, 1987. ISBN 3610089296

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]