Geoffrey VI, greve av Anjou

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Geoffrey VI, greve av Anjou (1. juni 1130 i Rouen[1]27. juli 1158 i Nantes[2][3], greve av Nantes fra 1156 til 1158, var den andre av Geoffrey V, greve av Anjous tre sønner med keiserinne Maud eller Matilda. Han var også kjent som kun Geoffrey av Anjou eller Geoffrey FitzEmpress. Hans brødre var kong Henrik II av England og William FitzEmpress, greve av Poitou.

Farens testamente[rediger | rediger kilde]

Det har blitt sagt at i hans testamente hadde faren Geoffrey V fastsatt at hans andre sønn Geoffrey skulle bli greve av Anjou og av Maine om hans eldre sønn Henrik greide å bli konge av England. I mellomtiden hadde han gitt Geoffrey festningene Chinon, Loudun, Mirebeau og ytterligere en festning. Liket etter faren skulle ikke gravlegges før Henrik aksepterte betingelsene i testamentet. Denne fortellingen ble i samtidige kilder kun gjentatt i en mindre krønike i byen Tours. Historikeren W. L. Warren har begrunnet at historien var diktet opp av Geoffrey.[4]

Mislykket kvinnerov[rediger | rediger kilde]

I mars 1152 forsøkte Geoffrey VI å kidnappe Eleanora av Aquitaine da hun reiste fra Beaugency til Poitiers etter at hun var blitt skilt fra kong Ludvig VII av Frankrike. Hun greide å unngå hans bakhold da hun var blitt advart på forhånd. Han hadde lagt seg i påvente i Port des Piles i nærheten av elven Creuse. Det var ikke uvanlig i middelalderen å røve rike kvinner som ikke var bundet til en mann, det være seg ugifte eller enker, for på den måten å skaffe seg deres besittelser. Eleanora av Aquitaine var et særdeles rikt bytte som hertuginne over Aquitaine. Om han hadde lyktes å ta henne til fange ville han ha tvunget henne til å gifte seg med henne. Geoffrey VI var ikke den eneste som var ute i dette ærend. Også Theobald V av Blois forsøkte å gjøre det samme.

Straks Eleanora var trygt tilbake i Poitiers sendte hun straks utsendinger av sted til Geoffrey Vis bror Henrik Plantagenets hoff i Anjou om at han øyeblikkelig måtte komme og gifte seg med henne. Seks uker etter at hun var skilt fra den franske kongen ble hun gift med Henrik av Anjou, og snøt således Geoffrey VI for hans rike bytte.[5][6]

I allianse med den franske kongen[rediger | rediger kilde]

Eleanora av Aquitaine var dog fortsatt ikke utenfor fare. I juni allierte Geoffrey VI seg med kong Ludvig VII, kongens bror grev Robert I av Dreux, og brødrene grev Henrik I av Champagne og grev Theobald V av Blois (hans tidligere rival om Eleanora) for å invadere Normandie. Det var et aggressivt svar på Eleanora hadde giftet seg med hans bror Henrik, hertugen av Normandie. Den franske kongen var rasende over at ekteskapet hadde blitt inngått uten hans vitende. Om invasjonen ble vellykket ville de fem ha delt de felles besittelsene til Henrik og Eleanora.[7][8] Imidlertid klarte Henrik å slå tilbake angrepet og sikre Normandie.

I 1153 eller eventuelt året etter invaderte Theobald V av Blois besittelsen Touraine som Henrik betraktet som hans. Geoffrey og andre ble tatt til fange, og Theobald krevde at Henrik rev festningen i Chaumount-sur-Loire om de skulle bli løslatt[9]

Underkastet sin bror, kongen[rediger | rediger kilde]

I 1154 var Geoffrey øyensynlig kommet overens med broren igjen, og han fulgte Henrik og Eleanora til England etter at kong Stefan av England døde i oktober samme år.[10][11] Men allerede sommeren 1156 var brødrene blitt uenige. Henrik var nå ikke bare hertug av Normandie, men også konge av England, og var således ikke bare en vasall av den franske kongen, men konge i egen rett. Han beleiret festningene Chinon, Mirebeau og Louden, og Geoffrey ble tvunget til å overgi dem til broren. I henhold til en del samtidskilder fikk han lov til å beholde Louden. Henrik ga broren kompensasjon på en årlig betaling av 1500 pund for de to andre festningene.[12][13]

Kort tid etter beleiringen ble avsluttet gjorde folket i Nantes opprør og avsatte sin greve og herre, Hoël III av Nantes. De rettet deretter en henvendelse til kong Henrik om hvem de skulle be fylle den åpne posisjonen, for uten herre kunne ingen være. Kong Henrik foreslo sin egen bror Geoffrey, som aksepterte tilbudet[14]

Geoffrey nøt ikke sin økte makt lenge, han døde i Nantes den 27. juli 1158, 24 år gammel. Ettersom han ikke hadde noen arvinger gikk alle hans besittelser til broren Henrik som således kunne utvide Angevin-riket med og Maine, og Nantes.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Henry Project, Geoffrey V «le Bel» or «Plantagenet»
  2. ^ Warren, W. L.: Henry II, sidene. 45-47, Univ. of California Press, 1973
  3. ^ Weir, Alison: Eleanor of Aquitaine: A Life, side 78, (New York, Ballantine Books, 1999)
  4. ^ Warren, W. L.: Henry II, sidene 45-47
  5. ^ Kelly, Amy: Eleanor of Aquitaine and the Four Kings, side 80 (Harvard Univ. Press, 1950)
  6. ^ Weir: Eleanor of Aquitaine, side 89
  7. ^ Kelly: Eleanor of Aquitaine and the Four Kings, side 83
  8. ^ Weir: Eleanor of Aquitaine, side 96
  9. ^ Chibnall, Marjorie: The Empress Matilda: Queen Consort, Queen Mother and Lady of the English, sidene 157-158, 163 (Oxford: Basil Blackwell Ltd., 1991)
  10. ^ Warren: Henry II, side 65
  11. ^ Weir: Eleanor of Aquitaine, side 145
  12. ^ Warren: Henry II, side 65
  13. ^ Weir: Eleanor of Aquitaine, side 145
  14. ^ Warren: Henry II, sidene 65, 76