Ole Daniel Bruun
| Ole Daniel Bruun | |||
|---|---|---|---|
| Født | 7. juli 1933 Frederiksberg | ||
| Død | 27. nov. 2014 (81 år) | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt | ||
| Utdannet ved | Norges tekniske høgskole | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vestre gravlund[1] | ||
Ole Daniel Bruun (født 7. juli 1933 på Frederiksberg i Danmark, død 27. november 2014) var en norsk arkitekt og forkjemper for bygningsvern. Han har også skrevet flere bøker.
Liv og arbeid[rediger | rediger kilde]
Ole Daniel Bruun flyttet til Oslo fra Danmark som femåring.
Ole Daniel Bruun var utdannet sivilarkitekt ved Norges tekniske høgskole i 1965. Han var ansatt hos Georg Greve-Geir Grung arkitekter 1965–1969 og drev siden egen praksis i Oslo. Bruun engasjerte seg i bygningsvern etter at Eckersbergs gate 19 i Oslo ble foreslått revet (og senere revet) i 1971. Han meldte seg da inn i Fortidsminneforeningen, og ble rask tillitsvalgt der. Fra 1976 til 1982 var han styreformann i foreningens avdeling for Oslo og Akershus. Blant foreningens største seiere i denne perioden var at Oslo kommune i 1980 vedtok en ny reguleringsplan som bidro til å bevare villabebyggelsen på Frogner.
I 1973 stilte Ole Daniel Bruun seg i spissen mot planene om å rive Frogner Menighets Hus, Schafteløkken. Menigheten ønsket å rive Schafteløkken for å utvide sitt aldershjem. Ole Daniel Bruun stilte til valg til Frogner menighetsråd for å motarbeide planene fra innsiden. Han var medlem der fra 1982 til 2005. Ole Daniel Bruun tillegges mye av æren for at Oslo bystyre i 1985 vedtok å verne Schafteløkken. Han sto senere i spissen for menighetens rehabilitering av eiendommen.
Fra 1985 til 1997 var Bruun styreformann i Selskabet for Oslo Byes Vel. Ingen andre har til nå innehatt denne stillingen i så lang tid. I sin formannstid markerte han seg sterkt i flere debatter om Oslos utseende og utvikling. Han engasjete seg mot planene til IN’BY om glasstak over Studenterlunden og Torggata, og for opera i Bjørvika (dog med en annen plassering enn den fikk til slutt). Bestumkilen, Vestbanen, Fjellinjen, Tjuvholmen, fortetting av villastrøk, plassering av ny konteinerhavn og Gimlestrøkets fremtid var andre saker han engasjerte seg i. Med Bruun som formann ble Selskabet for Oslo Byes Vel kritisert for å innta en konservativ tilnærming til byutvikling, med vekt på vern fremfor fornyelse. Av andre ble han sett på som en motvekt mot rivningsiver og manglende respekt for byens egenart.
I 2002 ble han derfor hedret med æresprisen Bypatrioten av Oslo Byes Vel for sitt arbeid for vern av Oslos bygningskultur og særpreg.
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
- 1988: Eldre trehus : håndbok i boligutbedring
- 1998: Frogner menighet og bydel gjennom 100 år : 1898-1998. Jubileumsskrift ved Frogner menighets 100-årsjubileum
- 1999: Arkitektur I Oslo: En Veiviser Til Byens Bygningsmiljø ISBN 9788257309480
- 2008: Arkitektur I Oslo: En Veiviser Til Byens Bygningsmiljø (ny utgave) ISBN 9788257319458
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ www.begravdeioslo.no, besøkt 24. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]