Fredriksholm festning

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Restene av festningen sett fra vest en vinterdag i 2006. Batteriodden i bakgrunnen til venstre.
Fredriksholm festning i 1756
Kart over Fredriksholm festning rundt 1800.

Fredriksholm festning ligger på en holme i Vestergapet ved Kristiansand, en kilometer nord for forløperen, Christiansø festning. Begge festningene ble anlagt for å beskytte Flekkerøy havn.

Arbeidet med Fredriksholm festning ble påbegynt i 1655. Etter at Christiansø festning ble nedlagt 1. mai 1658, ble stein, bygningsmaterialer og brukbart materiell herfra overført til Fredriksholm. Festningen stod ferdig i 1662. Den har sitt navn etter Frederik III.

Da Roald Amundsen la ut på ekspedisjonen til Sydpolen i 1910, var Flekkerøy havn siste stopp i Norge før avreise. På Fredriksholm festning oppholdt nesten hundre grønlandshunder seg i påvente av å komme ombord i Amundsens skute Fram. 98 hunder (2 var døde underveis) ankom Fredriksholm fra Grønland med dampskipet Hans Egede den 4. juli 1910. Hundene var på Fredriksholm i litt over en måned fram til 9. august, da de ble brakt ombord i Fram. Det var da 97 hunder som ble brakt ombord; en av hundene ble sannsynligvis skutt under et fluktforsøk.

Anlegget[rediger | rediger kilde]

Festningen var delt i nedre og øvre verk. Nedre verk var en mur som fulgte strandlinjen. Øvre verk hadde et tårn med kuppel og 2 batterier. I tårnet var det bolig for kommandanten, og her var også de kongelige gemakker. Ellers var det en rekke store og små hus på festningsområdet. Festningsmurene var av gråstein, dekket utenpå med torv og palisadeverk. Torven ble hentet fra en kirkegårdsvoll i så store mengder at kistene lå nesten avdekket. Innenfor muren gikk det et galleri. Da festningen sto ferdig var bestykningen 14 kanoner på nedre verk og 10 kanoner på øvre.

Bestykning og bemanning[rediger | rediger kilde]

Festningen hadde opprinnelig en bestykning på 24 kanoner fra 2-pundere til 34-pundere. I 1700 hadde festningen sin største bestykning med 50 kanoner. Garnisonen var i 1658 på 24 mann. Styrken på festningen varierte imidlertid etter krigstrussel og årstid. Det kunne være opp til 110 mann på festningen om sommeren, mens det var rundt 30 om vinteren. Fredriksholm var beregnet å skulle kunne huse 300 mann.

Nedleggelse og ødeleggelse[rediger | rediger kilde]

I 1804 ble festningen nedlagt. Kristiansand hadde fått økt betydning og nyere og viktigere forsvarsanlegg, bl.a. Christiansholm festning og Lagmannsholmen som var anlagt vel fire kilometer lenger inn i fjorden for å kunne beskytte selve byen og havnen.

18. september 1807 ankom det engelske linjeskipet «Spencer» sammen med to andre skip Kristiansand. Skipene vendte etter at det ble åpnet ild fra Christiansholm. Skipssjefen valgte da å innta den nedlagte festningen ute i fjorden og sprenge den i luften. Sprengningen kostet fire engelskmenn livet fordi eksplosjonen lot vente på seg. Fire mann ble derfor kommandert i land for å se om luntene hadde sluknet. Det hadde de ikke.

Festningen ble delvis satt i stand igjen i 1808 for så i 1874 å bli nedlagt for godt.

Støttebatteri[rediger | rediger kilde]

På fastlandssiden i nordøst ble det i 1808-1809 anlagt et forsvarsbatteri som hadde til oppgave å dekke landsiden av Fredriksholm. Området kalles Batteriodden. Batteriodden var bemannet med 96 infanterister og 48 artillerister. Batteriet ble nedlagt omkring 1850.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Helland-Hansen, Kjeld: Fredriksholm Festning, Oddernes kommune 1957.
  • Fjørtoft, Jan Egil: Kanonene ved Skagerak, Agdin Forlag 1985.
  • Hauschild Fredriksen, Karl: Hærens Artilleri i Kristiansandsområdet 1556-1995, 2007

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Fredriksholm festningRiksantikvarens nettsted kulturminnesok.no Koordinater: 58°5′43″N 7°58′57″Ø