Francis Patrick Kenrick
| Francis Patrick Kenrick | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 3. des. 1796[1][2] Dublin | ||
| Død | 8. juli 1863[3][2] (66 år) Baltimore | ||
| Beskjeftigelse | Oversetter, katolsk prest (1821–), bibeloversetter, skribent, katolsk biskop (1830–) | ||
| Embete |
| ||
| Gravlagt | Basilica of the National Shrine of the Assumption of the Blessed Virgin Mary | ||
| Signatur | |||
.png) | |||
Francis Patrick Kenrick (1796–1863) var en irsk katolsk geistlig og biskop i USA, både av Philadelphia og til sist som erkebiskop av Baltimore.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Francis Patrick Kenrick den 3. desember 1796 i Dublin i Irland og var sønn av Thomas og Jane (née Eustace) Kenrick.[4] Hans onkel var sogneprest av St. Nicholas of Myra Church i Dublin, og spilte en aktiv rolle i hans utdannelse.[5]
Da han var atten år ble han utvalgt til å studere ved Det pavelige universitet Urbaniana i Roma, der han ble en fremragende student.[6]
Prest[rediger | rediger kilde]
Francis Patrick Kenrick ble presteviet i Roma den 2. april 1821 av kurieerkebiskop Candido Maria Frattini. Likesom sin lillebror Peter Richard Kenrick (senere den første erkebiskop av Saint Louis) dro han til prestetjeneste i USA. Francis hadde takket ja til en invitasjon fra biskop Benedict Joseph Flaget P.S.S. om å komme til Kentucky.[4]
Der var han i ni år professor for katolsk teologi ved presteseminaret i Bardstown i Kentucky. Samtidig underviste han i gresk og historie ved St. Joseph's College.[5]
Ved siden av sine akademiske plikter var han også aktiv i misjonsarbeide. Han bidro til en rekke omvendelser, og han førte offentlige debatter med protestantiske geistlige.[6] Han fikk ry på seg som en glitrende predikant og effektiv apologet, og var anerkjent som dyktig teolog og bibelkjenner.[4] Kenrick ble senere biskop Flagets sekretær, og ledsaget ham til Det første plenarkonsil i Baltimore i 1829 som hans personlige teolog.[4] Han var også en assisterende sekretær under dette konsilet.[6]
Koadjutorbiskop av Philadelphia[rediger | rediger kilde]
Pave Pius VIII utnevnte ham den 26. februar 1830 til koadjutorbiskop av Philadelphia og titulærerkebiskop av Arathia. Bispevielsen fikk han den 6. juni samme år av biskopen av Bardstown, Benedict Joseph Flaget PSS; medkonsekrerende var biskopen av Philadelphia, Henry Conwell, og koadjutor av Bardstown, John Baptist Mary David.
Den aldrende og utslitte biskop Conwell lot Kenrick få full administrativ myndighet. Hans virke var blitt plaget av en offentlig feide med en skismatisk prest ved navn William Hogan.[5] Biskop Kenrick arvet også en langvarig strid vedrørende St. Mary's Church mellom biskoppelig myndighet og kirkens trustees.[7] Men de lege trustees gav etter da Kenrick ila et interdikt over St. Mary's Church.[6] Han fikk også lagt all kirkelig eiendom inn under biskopens tittel i stedet for under trustees.[5]
I 1832 grunnla biskop Kenrick St. Charles Borromeo Seminary, som til å begynne med ble huset i hans personlige residens. Samme år utbrøt det kolera i Philadelphia. Komiteen for almissehuset (the Almshouse), senere kjent som Philadelphia General Hospital, bad biskop Kenrick om han kunne anmode Sisters of Charity om å bistå som sykepleiersker. Fader Michael Hurley, sogneprest for St. Augustine's Church, omgjorde den til et nødshospital under oppsyn av Dr. Oliver H. Taylor.[8] Biskop Kenrick ledelse av prestenes og ordenssøsternes innsats for de syke ble offentlig hedret av borgermester John Swift.[5]
Kenrick lyktes i å bringe Pavestolen til å avskille det vestlige Pennsylvania, og slik ble bispedømmet Pittsburgh etablert i 1836. Biskop Kenrick var til å begynne med vurdert som biskop både av Pittsburgh, og som koadjutorbishop av New York, men gjorde det klart at dette var ikke noe han ville.[6]
Biskop av Philadelphia[rediger | rediger kilde]
Med Henry Conwells død den 22. april 1842 ble han biskop av Philadelphia. Som biskop Kenrick uttrykte i det offentlige sin bekymring over at katolikker i Philadelphia ble tvunnget til protestantiske religionsundervisning på de offentlige skoler. Denne disputten førte til nativistopptøyene i 1844, noe som også må sees i sammenheng med en generelt tiltakende antikatolisisme i USA ettersom innvandringen av irske katolikker var stadig tiltagende.[5] Selv om de fleste av pasientene som ble pleiet av nonner i St. Augustine's var ikke-katolske, ble kirken brent til grunnen under opptøyene.[8] Under voldsutgydelsene oppfordret biskop Kenrick katolikkene om å være fredfulle og barmhjertige («to follow peace and have charity.»)[6] Han stengte alle katolske kirker og beordret suspensjon av alle messer inntil opprørene var omme – de ble til slutt slått ned ved militærmakt.
Etter opptøyene innstilte Kenrick sine oppfordinger om endringer av religionsundervisningen i de offentlige skoler, og initierte etableringen av et menighetsskolesystem ment for katolske elever og drevet av den katolske kirke.[9]
Influert av en engelsk katolsk prest ved navn John Lingard (1771–1851), publiserte Kenrick sin egen oversettelse av de fire evangelier i 1849; med tiden oversatte han hele Bibelen som en revisjon av den såkalte Douay-Rheims-Bibelen.[5]
Mellom 1830 og 1850 vokste antall kirker i bispedømmet fra 22 til 92; prester fra 35 til 101; karitative institusjoner fra to til seks. Den katolske befolkning steg fra 35 000 til 170 000.[4] Biskop Kenrick påbegynte også byggingen av Cathedral Basilica of Saints Peter and Paul[6] og gjenoppbygget St. Michael og St. Augustine etter 1844-opptøyene.
Erkebiskop av Baltimore[rediger | rediger kilde]
Pave Pius IX utnevnte ham den 19. august 1851 til erkebiskop av Baltimore. Han ble innsatt i embedet den 9. oktober samme år. Under hans ledelse fant plenarkonsilene i Baltimore i 1855 og 1858 sted.
I 1858 gav Kongregasjonen for troens utbredelse med pave Pius IXs samtykke erkebiskopene av Baltimore et stedbundet prerogativ («prerogative of place») fremfor alle erkebiskoper og biskoper i USA, uavhengig av deres ansiennitet etter promosjon eller ordinasjon.[6]
Kenrick, var en ansett teolog, ledet erkebispedømmet i en tid med sterke nasjonale spaltningstendenser før og i begynnelsen av den amerikanske borgerkrig.[10]
Erkebiskop Kenrick kjempet for å redusere spenningene mellom katolikker og den protestantiske majoritet. Skjønt det fant sted en lang rekke antikatolske opptøyer i USA også i 1850-årene, var det ikke slik i Kenricks erkebispedømme, med det ene unntaket av Know-Nothing-opptøyene i 1856.
Kenrick var sterkt uroet av utbruddet av borgerkrigen. Han døde i en alder av 66 år den 8. juli 1863 i Baltimore i Maryland, kort etter å ha lest om den massive nedslaktingen av soldater som var funnet sted like før (1.–3. juli), og ikke langt unna Baltimore, i Gettysburg.
Hans levninger hviler i krypten under katedralen, sammen åtte andre av Baltimores erkebiskoper.
Ettermæle[rediger | rediger kilde]
Kenrick minnes først og fremst for sitt bidrag til utviklingen av det amerikanske katolske sogneskolesystemet. Hans best kjente litterære verker er:
- En ny oversettelse av Douay-Bibelen, med kommentar (dette var en katolsk bibeloversettelse til engelsk – 1582 NT, 1609/10 GT);
- Theologia Moralis (3 bind) (1860);
- The Primacy of the Apostolic See, Vindicated (1848);
- A Treatise on Baptism (1852);
- Theologia dogmatica. Secundis curis auctoris (1858);
- A Vindication of the Catholic Church, in a Series of Letters Addressed to the Rt. Rev. John Henry Hopkins.
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504–1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532–1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540–1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566–1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595–1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595–1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595–1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623–1698) *1666
- Kardinal Gasparo Carpegna (1625–1714) *1670
- Kardinal Fabrizio Paolucci (1651–1726) *1685
- Kardinal Francesco Barberini den yngre (1662–1738) *1721
- Kardinal Marcello Lante Montefeltro Della Rovere (1695–1773) *1732
- Biskop Charles Walmesley (1722–1797) *1756
- Erkebiskop John Carroll (1735–1815) *1790
- Biskop Benedict Joseph Flaget, P.S.S. (1763-1850) *1810
- Biskop Francis Patrick Kenrick (1796–1863) *1830[11]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Dictionary of Irish Biography, oppført som Francis Patrick Kenrick, Dictionary of Irish Biography-ID 004507[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6349t1x, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e «Most Rev. Francis Patrick Kenrick». Roman Catholic Archdiocese of Baltimore.
- ^ a b c d e f g «Francis Patrick and Peter Richard Kenrick». Catholic Encyclopedia.
- ^ a b c d e f g h Clarke, Richard Henry (1888). Lives of the Deceased Bishops of the Catholic Church in the United States. New York.
- ^ St. Mary's Church Arkivert 17. januar 2010 hos Wayback Machine. Arkivert 2010-01-17 hos Wayback Machine
- ^ a b «PAHRC – Bishop Francis P. Kenrick».
- ^ «History Live! – William C. Kashatus». Arkivert fra originalen 31. mars 2022. Besøkt 21. mai 2023.
- ^ «Archbishops of the Modern Era (1851–2012)» (engelsk). Roman Catholic Archdiocese of Baltimore. Besøkt 10. april 2018.
- ^ catholic-hierarchy.org kenrickf, lest 21. mai 2023
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Deler av Francis Kenricks bibeloversettelse
- Marschall, John P.: Francis Patrick Kenrick, 1851–1863: The Baltimore Years (Ph.D. diss., Catholic University of America, 1965)
- Spalding, Thomas W.: The Premier See: A History of the Archdiocese of Baltimore, 1789–1989. Baltimore, MD: Johns Hopkins University Press, 1989
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Francis Kenrick – kategori av bilder, video eller lyd på Commons