Flyinstrumenter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Standardinstrumenter i fly. Flyet stiger og flyr rett fram. Øverst fra v:Hastighetsmåler viser 90 knop, Kunstig horisont viser horisontale vinger og litt høy nese, Høydemåler viser 5900 ft. Nederst fra v. Svingeindikator, Gyrokompass og Stigehastighetsmåler som viser stigning.
Instrumentering i et SAAB 91 Safir skolefly.

De fleste fly er utstyrt med et standardoppsett med flyinstrumenter som gir piloten informasjon om dets høyde, fart og stilling i luften og har følgende syv primære instrumenter:

Høydemåler 
Måler, ved hjelp av lufttrykket, høyden. Nullstillingen (kalibreringen) av instrumentet foretas manuelt ved sammenlikning med trykket ved et gitt punkt på bakkenivå.
Kunstig horisont (horisontal indikator) 
viser flyets stilling, roll og/eller pitch i forhold til horisonten. Roll kontrolleres av balanseroret og pitch av høyderoret. Den kunstige horisonten er et gyroinstrument med et lite svinghjul som settes i stor hastighet enten ved vakuum fra motoren eller med en liten elektrisk motor.
Fartsmåler 
Måler flyets fart (oftest i Knop i forhold til omgivende luft.
Magnetisk kompass 
Viser kursen i forhold til magnetisk nord. Ved sving eller hastighetsforandring vil det magnetiske kompasset vise feil på grunn av endret projeksjon av de magnetiske feltlinjene mot flyets horisontalplan.
Gyrokompass 
Viser kursen ved hjelp av et gyroskopisk system. Det er nesten på samme måte som den kunstige horisonten, der et svinghjul drives av vakuum eller elektrisitet. På grunn av jordrotasjonen oppstår det feilvisning av gyrokompasset med inntil 15 grader pr.time. Gyrokompasset må stilles riktig ved hjelp av det magnetiske kompasset før "take off" og under flyturen mens flyet har konstant hastighet uten sving.
En utførlig beskrivelse av Gyrokompass på engelsk: [1]
Svingehastighetsmåler 
Viser om flyet svinger i forhold til horisontalplanet.
Krengningsmåler 
Viser flyets svingningsforhold ved horisontal posisjonsforandring. Ved en optimalisert kursforandring bør den svarte kulen ligge i midten mellom strekene. For å få det til må man svinge ved koordinering av sideror, balanseror, høyderor og gass. Piloten vil da føle sentrifugalkraften kun som om det var en økning i G-kraften. Hvis kulen sklir ut til siden er det fordi resultantkraften av sentrifugalkraft og tyngdekraft ikke er vinkelrett på flyets horisontalplan. Ved ukoordinert flyging "sklir" flyet sidelengs gjennom lufta og får mye mer luftmotstand.
Vertikalhastighetmåler, stigehastighetsmåler 
også kalt variometer. Måleren registrerer små lufttrykksendringer i det statiske trykket og viser dette som høydeforandring.
G-måler 
finnes i enkelte fly som jagerfly og fly som brukes til akroflyging. Den måler de vertikale kreftene som virker på fly og pilot.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Et historisk tilbakeblikk på hvordan flyinstrumenteringen utviklet seg, med fokus på gyrohorisonten: The Gyro Horizon Enables Instrument Flying