Fjærvingebiller

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Fjærvingebiller
Fjærvingebiller
Vitenskapelig(e)
navn
:
Ptiliidae
Norsk(e) navn: fjærvingebiller
Hører til: Polyphaga,
biller,
insekter
Antall arter: ca. 400 beskrevne, 60 arter funnet i Norge
Habitat:
Utbredelse: alle verdensdeler bortsett fra Antarktis
Delgrupper:

Fjærvingebiller (Ptiliidae) er en gruppe av biller som omfatter de minste medlemmene av ordenen. Enkelte arter i gruppen blir opptil 2 mm lange, men de aller fleste er mindre enn 1,3 mm. Baranowskiella ehnstromi, som også er funnet i Norge, skal være verdens minste beskrevne billeart, 0,4 mm lang og spinkelt bygd. Men det er kjent hittil ubeskrevne arter som er enda mindre, så lite som 0,3 mm. Fjærvingebillene kjennes lett på at flygevingene er redusert til staver med en frynse av lange hår rundt kanten – de minner derfor om fjær. Dette er en vingetype som finnes hos knøttsmå insekter av flere ordener (for eksempel dvergsnyltevepser og trips), og som er vist å være den mest effektive løsningen for så små dyr. Fjærvingebillene er ofte meget vanlige i løvstrø, i hule trær og lignende. Mange av artene, kanskje de fleste, lever av soppsporer. Det er beskrevet omtrent 400 arter men det finnes sannsynligvis mange flere ubeskrevne.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Knøttsmå (0,3 – 1,3 mm, noen få arter opptil 2 mm), spinkelt bygde biller. Hodet er lite og rundt, ofte mer eller mindre dekket av brystskjoldet (pronotum). Fasettøynene er ganske små, hos noen arter er de mer eller mindre redusert og kan mangle helt. Antennene er vanligvis 11-leddete, ganske lange og spinkle med en svakt definert kølle, noen arter har mer tydelig kølleformede antenner. Hos de fleste artene har oversiden tydelig mikroskulptur og fine hår, og er derfor ganske matt, men det finnes også blanke arter, blant annet i slekten Ptenidium. Brystskjoldet er vanligvis forholdsvis stort og bredt. Den artsrikeste slekten, Acrotrichis, kan blant annet kjennes på at brystskjoldets bakhjørner er trukket tilbake som spisse tagger. Dekkvingene er ofte forholdsvis korte, og hos mange grupper dekker de ikke bakkroppsspissen. Punktrekker finnes ikke. Bakkroppen er foholdsvis flat. En viktig bestemmingskarakter er formen på hunnens sædbeholder (spermathek), der sæd blir lagret etter parringen. Denne er et innviklet organ med buktende ganger og kammere av ulik form, men det kan ofte være vanskleig å dissekere den ut fra bakkroppen for bestemming. Beina er korte og spinkle, føttene (tarsene) to- eller treleddete. Larvene er hvite eller gulaktige, mer eller mindre sylindriske.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Fjærvingebiller finnes ofte i tilknytning til ulike slags råtnende materiale, som løvstrø, kompost og møkk. Andre arter lever knyttet til spesielle sopp-arter. Baranowskiella ehnstromi, vår minste art, er for eksempel knyttet til seljekjuke, der billene kryper rundt i porene på undersiden av kjuken. Trolig spiser de fleste artene sopp eller soppsporer. Fjærvingebillene er ofte svært tallrike i løvstrø, men fordi de er så små kreves det spesielle innsamlingsmetoder for å få tak i dem.


Systematisk inndeling/ norske arter og slekter[rediger | rediger kilde]

Acrotrichis intermedia er en av de største og trolig den vanligste arten i Norge
Euryptilium saxonicum
Pteryx suturalis
  • Ordenen Biller, Coleoptera
    • Underordenen Polyphaga
      • Overfamilien Åtsel- og rovbiller, Staphylinoidea
        • Familien Fjærvingebiller, Ptiliidae
          • Underfamilien Dvergfjærvinger, Nanosellinae – omfatter de aller minste artene, små og slankbygde
            • Baranowskiella ehnstromi Sörensson, 1997
          • Underfamilien Fjærvinger, Ptiliinae
            • Slekten Ptenidium Erichson, 1845 – blanke biller. Åtte arter i Norge.
            • Slekten Oligella Motschulsky, 1868
              • Oligella foveolata (Allibert, 1844)
              • Oligella nana (Strand, 1946)
            • Slekten Micridium Motschulsky, 1868
              • Micridium halidaii (Matthews, 1868)
            • Slekten Ptilium Gyllenhal, 1827 – fem arter i Norge
            • Slekten Euryptilium Matthews, 1872
              • Euryptilium gillmeisteri Flach, 1889
              • Euryptilium saxonicum (Gillmeister, 1845)
            • Slekten Ptiliola Haldeman, 1848
              • Ptiliola kunzei (Heer, 1841)
              • Ptiliola brevicollis (Matthews, 1860)
            • Slekten Ptiliolum Flach, 1888 – seks arter i Norge
            • Slekten Ptinella Motschulsky, 1844
              • Ptinella limbata (Heer, 1841)
              • Ptinella tenella (Erichson, 1845)
            • Slekten Pteryx Matthews, 1858
              • Pteryx suturalis (Heer, 1841)
              • Pteryx splendens Strand, 1960
          • Underfamilien Spissfjærvinger, Acrotrichinae
            • Slekten Nephanes Thomson, 1859
              • Nephanes titan (Newman, 1834) – artsnavnet til denne halvmillimeter-store billen er et godt eksempel på ironi
            • Slekten Smicrus Matthews, 1872
              • Smicrus filicornis (Fairmaire & Laboulbène, 1855)
            • Slekten Baeocrara Thomson, 1859
              • Baeocrara variolosa (Mulsant & Rey, 1873)
              • Baeocrara japonica (Matthews, 1884)
            • Slekten Acrotrichis Motschulsky, 1848 – den artsrikeste slekten, med mer enn 150 beskreven arter, 25 av disse er funnet i Norge.
          • Underfamilien Cephaloplectinae – ikke i Norge, 37 kjente arter av biller med mer eller mindre reduserte øyne som lever i maurtuer. Ble før regnet som en egen familie under navnet Limulodidae.

Kilde[rediger | rediger kilde]

Hall, W.E. 1995. Ptiliidae, Featherwing beetles i Tree of life. [1]

Commons Commons: Coleoptera – bilder, video eller lyd