Ferenc Gyulay

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Grev Ferenc Gyulay på et litografi av Josef Kriehuber, 1850.

Ferenc Gyulay de Marosnémethi et Nádaska eller Franz von Gyulai, født 1. september 1798 i Pest, død 1. september 1868 i Wien, var en ungarsk adelsmann, østerriksk guvernør for Lombardia-Venetia og feltmarskalk under den andre italienske frigjøringskrig.

Gyulay ble øverstkommanderende for artilleriet i 1831, generalløytnant i 1847 og felttøymester i 1849. Gyulay var i 1848 øverstkommanderende i Trieste da krigene i 1848 brøt ut, hvor han under den ungarske revolusjonen i 1848 sto på habsburgernes side. Året etter ble han krigsminister for keiser Frans Josef I av Østerrike-Ungarn, og fra 1850 var han sjef for femte armékorps og i årene 1857 til 1859 guvernør for Kongedømmet Lombardia-Venetia med sete i Milano hvor han etterfulgte Josef Radetzky.

Da den andre italienske frigjøringskrig brøt ut i 1859 ble han mot sin vilje utnevnt til øverstkommanderende for hele den østerrikske hæren med grad av feltmarskalk. Han led flere nederlag og trakk seg fra stillingen eller nederlaget i slaget ved Magenta 4. juni samme år. Han ble da kalt tilbake til Wien, mens keiser Frans Josef I tok personlig kommandoen over de østerrikske styrkene fram til det endelige nederlaget i slaget ved Solferino.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg
Wikimedia Commons har multimedieinnhold relatert til
personDenne person- og militærrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Hvis du vet mer om emnet, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den eller foreslå endringer.
En stubbmerking uten oppgitt grunn kan fjernes ved behov.