Faust (Spohr)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Faust er en opera av den tyske komponisten Louis Spohr. Librettoen av Josef Karl Bernard, er basert på legenden om Faust; men den er ikke påvirket av Goethes Faust, selv om Faust I: Faust. Eine Tragödie hadde blitt utgitt i 1808. Istedet bygger Carl Bernards libretto hovedsakelig på skuespill og dikt om Faust av Maximilian Klinger og Heinrich von Kleist.[1] Spohrs Faust er et viktig verk i historien til den tysk romantisk opera.

Oppføringshistorie[rediger | rediger kilde]

Spohr hadde forlatt sitt engasjement ved hoffet i Gotha og fått en post i Wien ved Theater An der Wien, som nylig var blitt kjøpt av grev Ferdinand Palffy von Erdöd. Han komponerte operaen på mindre enn fire måneder mellom mai og september 1813[2], men han hadde vanskeligheter med grev Palffy som blandet seg inn i forbindelse med å få den satt opp i Wien. Selv om han i skjul tok med seg manuskriptet til Giacomo Meyerbeer, som spilte den, samtidig som Spohr sang— supplert med plystring utenfor hans stemmeleie— var det ikke før Carl Maria von Weber viste interesse for verket at det fikk sin premiere. Weber dirigerte den første oppsetningen av Faust på Ständetheater, Praha 1. september 1816. Meyerbeer introduserte det i Berlin.

Opprinnelig var operaen et syngespill i to akter. I 1851 gjorde Spohr om stykket til en grand opéra i tre akter, i det han erstattet tale med resitativ. Denne versjonen (i italiensk oversettelse) fikk premiere i Royal Italian Opera, Covent Garden, London 15. juli 1852.[3] Bielefeld Opera gjenoppdaget Faust i 1993 i den første oppsatte produksjonen på verdensbasis siden 1931. Dirigert av Geoffrey Moull og regissert av Matthias Oldag, ble operaen fremført 8 ganger og det ble etterhvert gjort opptak for CPO.[4]

Roller[rediger | rediger kilde]

Rolle Stemme Ensemblet under premieren
Dirigent: Carl Maria von Weber
Faust baryton Johann Nepomuk Schelble
Mephistofeles baryton
Count Hugo tenor
Kunigunde hans forlovede sopran Therese Grünbaum
Röschen en ung jente sopran
Kaylinger en venn av Faust baryton
Wohlhardt en venn av Faust tenor
Wagner en venn av Faust tenor
Moor en venn av Faust baryton
Franz tenor
Gulf bass
Sycorax en heks sopran
grev Hugos tjener talerolle

Synopsis[rediger | rediger kilde]

Faust slites mellom sin kjærlighet til den unge Röschen og hans begjær for Kunigunde, forloveden til grev Hugo. Han inngår en pakt med djevelen Mefistofeles som gjør det mulig for ham å redde Kunigunde fra klørne til den onde ridderen Gulf. Faust får en kjærlighetstrylledrikk fra heksen Sycorax som han gir til Kunigunde under bryllupsfeiringen. Rasende over den plutselige lidenskap bruden hans viser for Faust, utfordrer grev Hugo ham til en duell. Faust dreper Hugo og flykter. I mellomtiden drukner Röschen, Fausts første kjærlighet, seg i fortvilelse. Mefistofeles griper Faust og drar ham ned til Helvete.

Innspillinger[rediger | rediger kilde]

  • Faust (revisjon fra 1852) Bielefeld Opera, solister, kor, Bielefeld filharmoniske orkester, dirigert av Geoffrey Moull (CPO, 1994).[5]
  • Faust- soloster (Bo Skovhus, Franz Hawlata, Robert Swensen, Brigitte Wohlfarth, Hillevi Martinpelto, med flere; Südfunkchor Stuttgart; Rundfunkorchester des SWF Kaiserslautern; dirigent Klaus Arp; Capriccio CD plateselskap.) (1994) Denne innspillingen er av den originale versjonen.[6][7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Carl Bernard's libretto draws mainly on Faust plays and poems by Maximilian Klinger and Heinrich von Kleist., i Opera News oktober 1995 (anmeldelser av Bielefeld Philharmonic Orchestra innspillinger av de to versjonene).
  2. ^ Joseph Bennett, utdrag fra Spohrs memoarer, "The Great Composers, Sketched by Themselves. No. VII. Spohr (Continued)" The Musical Times and Singing Class Circular, 21 (1. august 1880)., pp. 394.
  3. ^ En gravering i stål av duellscenen ble vist på forsiden av Illustrated London News Supplement, 31. juli 1852.
  4. ^ Theater in Bielefeld 1975-1998, Kerber Verlag, Bielefeld, Redaktion Heidi Wiese, Heiner Bruns, Alexander Gruber, Fritz Stockmeier 1998, ISBN 3-933040-03-5
  5. ^ http://www.jpc.de/jpcng/cpo/detail/-/art/Louis-Spohr-Faust-Version-1852/hnum/6780481
  6. ^ JW (December 1994). «Gramophone Review of Capriccio Faust». Gramophone (London, UK: Haymarket), s. 138. Besøkt 1. september 2011. 
  7. ^ «OCLC Reference for Capriccio Faust». Besøkt 1. september 2011. 

Kilder[rediger | rediger kilde]