Eugene Ammons

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Eugene «Gene» Ammons (født 1925 død 1974) var en amerikansk jazztenorsaksofonist og sønn av den amerikanske jazzpianisten Albert Ammons.

Som syttenåring spilte han i King Kolaxs orkester, og fra 1944 til 1947 medlem av Billy Eckstines stjerneorkester, som han også spilte inn sine aller første plater med. Fra omkring 1947 hadde han sitt eget lille orkester i Chicago med blant andre Gail Brockman (trompet) og Julian Mance (piano). I 1949 spilte han med Woody Herman og Count Basie og startet i begynnelsen av 1950 et lite samarbeid med saksofonisten Sonny Stitt.

Gene Ammons var som de fleste andre unge tenorsaksofonister sterkt påvirket av Lester Young, men maktet likevel å løsrive seg fra sitt forbilde og hans stil. Ammons' stil kan heller betegnes som en negroid «cool» stil, og stilistisk sett kan han plasseres mellom Stan Getz og Wardell Gray.

Under eget navn har han produsert over 60 plater for forskjellige plateselskap. Han døde i 1974 av kreft i sitt hjem i Chicago.

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Utvalgt diskografi

  • Pennies From Heaven med The Last Mile (1950) (Aristocrat 411)
  • Chabootie b/w Full Moon (1950) (Aristocrat 416)
  • Golden Saxophone (1952) (Savoy)
  • The Happy Blues (1956) (Prestige)
  • Funky (1957) (Original Jazz Classics)
  • Groove Blues (1958) (Prestige)
  • Boss Tenor (1960) (Prestige)
  • Boss Tenors In Orbit! (1962) (Verve)
  • The Boss Is Back (1969) (Prestige)
  • Black Cat (1970) (Prestige)
  • Something (1970) (Prestige)
  • Brasswind (1974) (Prestige)
  • Goodbye (1974) (Original Jazz Classics)