Sonny Stitt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Sonny Stitt

Edward «Sonny» Stitt (født 2. februar 1924 i Boston, død 22. juli 1982 i Washington)[1] var en amerikansk jazzmusiker (saksofon), kjent som en av bebop-stilens ledende, med et hundretall utgivelser.

Etter oppvekst i Michigan spilte han i New York City under Stan Getz og Dizzy Gillespie (platedebut, 1945), Tiny Bradshaw og Billy Eckstine (1943–47). Han ga ut Sonny Stitt With Bud Powell and J. J. Johnson (1949) og Sonny Stitt sits in with the Oscar Peterson Trio (1957). Med Sonny Rollins og Dizzy Gillespie utkom Sonny side up (1957). Det langvarige samarbeidet med sakskompis Eugene Ammons innbefattet besetninger i Chicago (1950–) og utgivelser som Boss tenors (1961) og Boss tenors in orbit (1963).[2] Utgivelsen Salt and pepper med Paul Gonsalves kan også nevnes.[3] Forøvrig spilte han på 50-tallet med Eddie Davis, Thad Jones og en ung Chick Corea.

Hans utgivelse fra tidlig 1958 avstedkom uttalelsen «Sonny Stitt drar avgårde med kaka blant modernistene. Hans fine altsax-spill i The nearness of you skal sent glemmes.«[4] Og, et par måneder senere, da Jazz at the Philharmonic gjestet Nordstrandhallen var Stitt i besetningen, og samme anmelder bemerket at «... Sonny Stitt, denne store etterkommeren av Charlie Parker holdt seg mest til tenorsaksen denne gang, men jazzen ble ikke dårligere av det. Hyggelig å høre en av de unge som ikke følger i Lester Youngs fotspor»[5] Så ble Stitt med i Miles Davis' band som utga Live at Stockholm, 1960), der Knut Borge observerte at Stitt's rolle var noe anonym i forhold til John Coltrane som han hadde avløst, men at Miles Davis utnyttet dette og derfor «stiger [Miles] fram fra den skyggen Coltrane hadde hensatt ham i».[6]

Suksessen tok av fem år etter da han ved Moldejazz 1963 hadde timeslange dueller med Dexter Gordon, og: «I anledning av jazzfestspillene i Molde – som ble avsluttet søndag etter fire vellykkede dager – er det gitt ut en rekke Sonni Stitt-plater her i landet. Det er EP-platene «The hard hard swing», «Sonny Stitt plays Jimmy Giuffre arrangementa» og «For musicians only» og LP-platen «At Newport» (med Oscar Peterson, Roy Eldridge, Sonny Stitt og Jo Jones) og «Saxophone Supremacy» med Sonny Stitt og hans kvartett.»[7]

Stitt ga ut det kjente og Grammy-nominerte[8] Tune up! (1972). Han var tidlig bruker av elektrisk saksofon (variton), spilte i Giants of Jazz (1971–72) og ved Kongsberg Jazzfestival. Under Moldejazz 1981 spilte han med Red Holloway, også en saksofonist, ett lite år før hans tidlige bortgang (hjerteinfarkt).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Sonny Stitt Page fra soulwalking.co.uk
  2. ^ The Hard Bop homepage.
  3. ^ Sonny Stitt - Verve Records.
  4. ^ MUNK (1.4.1958). «Billy Hollyday på sitt beste». VG. 
  5. ^ MUNK (23.5.1958). «Nordstrandhallen i går kveld: Store jazzstjerner i ypperlig spillehumør». VG. 
  6. ^ Knut Borge (9.4.1987). «Miles-triumf». VG. 
  7. ^ «Molde-Stitt på plater». VG. 7.8.1963. 
  8. ^ Jazzwords (Sonny Stitt Discography)