Etiopias politikk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Etiopia er etter konstitusjonen fra 1995 en føderal og parlamentarisk republikk. Imidleritd har politikken i den senere tid blitt kritisert for å være diktatorisk og ikke i tråd med konstitusjonens idealer om menneskerettigheter og likhet.

Konstitusjoner[rediger | rediger kilde]

Verket Fetha Negest (Kongenes lov), som er kjent fra så tidlig som 1400-tallet, inneholdt et rammeverk for styret i landet. I 1931 ble en konstitusjon vedtatt under styret til Haile Selassie. En ny kom i 1955. Man gikk bort fra den da det sosialistiske styret ble innført i 1974. I 1987 ble en ny konstitusjon vedtatt, da den demokratiske republikken ble innført. Etiopia ble en sosialistisk republikk i 1974. I 1991 brøt det kommunistiske styret sammen. Etiopias nåværende statsskikk er basert på Etiopias grunnlov av 1995.

Forfatning[rediger | rediger kilde]

Etiopia er delt inn i ni regioner (kilioch) og to autonome byregioner (astedader akababiwach), som er knyttet til de to største byene, Addis Abeba og Dire Dawa. Distriktene skal gjenspeile den etniske sammensetningen.

Stemmerettsalderen er 18 år, og alle etniske grupper i landet skal kunne delta i landets styre. Hver av gruppene skal ha minst ett medlem i Etiopias parlament. Parlamentet består av to kamre: et føderasjonshus (Yefedereshn Mekir Bet) med 112 medlemmer som blir utpekt av delstatsforsamlingene for fem år, og et folkerepresentanthus (Yehizbtewekayoch Mekir Bet) med 547 medlemmer, som velges i direkte valg hvert femte år.

Etiopias statsoverhode er en president som velges for seks år av parlamentet. Imidlertid er hans oppgaver begrenset, og den reelle makten ligger hos statsministeren. Blant presidentens lovfestede oppgaver er å åpne sesjonene for kammerne i parlamentet og etter anbefaling fra statsministeren å utnevne blant annet ambassadører, spesialutsendinger og personer med militære titler. Presidenten skal også i samsvar med vilkår og prosedyrer fastsatt ved lov, gi benådning.

Statsministeren skal velges blant medlemmene av representanthuset. Statsministeren utpekes av majoritetspartiet og godkjennes av parlamentet. Statsministeren er ansvarlig overfor parlamentet og skal følge opp og sikre gjennomføringen av lover, direktiver og beslutninger. Regjeringen består videre av visestatsministeren, andre ministre og andre medlemmer som fastsettes ved lov.

Landet har et multipartisystem. Det fins mer enn 80 partier og over 20 av disse er representert i parlamentet. Flere av partiene danner koalisjoner som står for felles saker, og noen partier er spesielt knyttet til folkegruppenes særskilte interesser.[1][2]

Lokalt styre[rediger | rediger kilde]

De ni regionene har sitt eget styre og egne forsamlinger. Regionene har ifølge loven som oppgave å bestemme saker som ikke klart hører under det som det føderale styret skal ta seg av. De skal ha et eget demokratisk styre. De skal administrere landområdet i tråd med den føderale loven. De kan vedta egne lover. De skal administrere politistyrker og sørge for lov og orden.

Regionene er videre inndelt i 68 soner, som er inndelt i omlag 500 woreda og til sist i et landsbynivå kalt kebele.

Valgresultater[rediger | rediger kilde]

Den nye grunnloven er føderal, og bygger på de 9 etnisk baserte regionene. Formelt sett har regionene utstrakt selvstyre, men i realiteten er det meste kontrollert fra den nasjonale regjeringen. Etiopias stabilitet trues av regionale motsetninger.

Den regjerende koalisjonen EPRDF består av fire politiske partier med bakgrunn i ulike regioner/folkegrupper: Oromo Peoples' Democratic Organization (OPDO) fra oromoere; Amhara National Democratic Movement (ANDM) fra amharer; South Ethiopian Peoples' Democratic Front (SEPDF) fra Region for sørlige nasjoner, nasjonaliteter og folk og Tigrayan Peoples' Liberation Front (TPLF) fra tigreanere. Også de seks partiene som samarbeider med koalisjonen er basert på regionalitet og etnisitet.

Statsminister Meles Zenawi fra TPLF ble valgt i 1995, og er gjenvalgt i 2000, 2005 og 2010. Han har også gjort seg bemerket internasjonalt i forbindelse med klimaforhandlinger.

Det har imidlertid kommet en rekke meldinger om at opposisjonelle har blitt møtt med både trusler, vold og drap. Valget i 2005 ble av mange betegnet som et skandalevalg. Etter valget ble det holdt en fredelig demonstrasjon i Addis Abeba med over en million deltagere som ville gi uttrykk for sin kritikk mot styret, men da utlyste statsministern unntakstilstand.

Ved Etiopias parlamentsvalg 2010 fikk EPRDF-koalisjonen 499 av de 447 setene i parlamentet, partier som er alliert med EPRDF fikk 46 seter, opposisjonsalliansen Medrek fikk ett sete, og en uavhengig representant fikk det siste setet. Valget i 2010 har også blitt kritisert fra mange hold, og det hevdes at styret har blitt et diktatorisk regime hvor de ulike folkegruppene ikke har blitt ivaretatt på noen tilfredsstillende måte.[3] Zenawis kontroll over de militære styrkene gjør etter sigende at hans parti i realiteten sitter inne med makten alene. Styret har også blitt beskyldt for å bruke bistand til å undertrykke kritikerne.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]