Erik Varden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Erik Varden
Født13. mai 1974[1]Rediger på Wikidata (49 år)
Sarpsborg[2]
BeskjeftigelseKatolsk prest (2011–), diakon (2010–), katolsk biskop (2020–) Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedAtlantic College
Magdalene College
St John's College
Det pavelige atheneum Sant' Anselmo
NasjonalitetNorge
Våpenskjold
Erik Vardens våpenskjold
Erik Varden på Commons

Erik Varden (født 13. mai 1974 i Sarpsborg) er en norsk katolsk biskop, opprinnelig fra Degernes i Østfold. Han har skrevet flere spirituelle bøker, vært munk, forskerlærer og abbed, og ble 1. oktober 2019 utnevnt av pave Frans til biskop-prelat av Trondheim katolske stift.[3] På grunn av sykdom ble bispevielsen utsatt, og ble først gjennomført den 3. oktober 2020. Senere samme dag tok biskopen sitt bispedømme i besittelse.

Varden er den første katolske biskopen etter 1537 som er vigslet i Nidarosdomen.[4]

Han er også den første norskfødte ordinarius for Trondheim i moderne tid: Hans fem forgjengere var alle tyskfødte.[5][6]

Oppvekst[rediger | rediger kilde]

Varden ble født i Sarpsborg i en ikke-praktiserende familie tilhørende Den norske Kirke. Han vokste opp 20 km lenger øst, i tettstedet Degernes. Selv om farmoren og hans farfar, som var protestantisk pastor, og som bodde over 400 kilometer unna,[7] hadde en dypt pietistisk tro, var foreldrene til Varden agnostikere.

I sine ungdomsår leste Varden bøker som Siddhartha og Narsiss og Gullmunn av Hermann Hesse. Han leste også Karen Blixen, der han fant innslag av mystisisme og katolisisme. Selv levde Varden i det han har beskrevet som et dypt sekularisert miljø. Likevel søkte han en mening for livet sitt mens han samtidig fordypet seg i en aggressiv ateisme som han kategoriserer som typisk for ungdomstiden.[7]

Da Varden var 15 år fikk han sitt første møte med Gud. Det var kveld og han var alene hjemme og hadde bestemt seg for å lytte til Gustav Mahlers andre symfoni, Oppstandelsen: «Du ble ikke født forgjeves», «Du har ikke levd, lidd, forgjeves», «Du vil reise deg og leve.» Disse ordene som ble talt av koret i Mahlers symfoni traff ham som et lyn. Varden har beskrevet det som et torden som gjennomboret mørket. Et veldig sterkt lys som gjorde ham overbevist om at Gud finnes. Da musikken endte ble han som lammet, og tenkte at opplevelsen ville bli interessant å tenke på dagen etter. Dagen etter forble imidlertid sikkerheten på hans spirituelle møte, og Vardens søken etter sannheten begynte.[7]

Utdanning og virke[rediger | rediger kilde]

Etter videregående utdanning flyttet Varden til Wales for å gå på Atlantic College. Han studerte der frem til 1992 før han flyttet til Cambridge og tok i 1995 en mastergrad i teologi ved Magdalene College, et kollegium ved University of Cambridge.[7]

I Cambridge gikk han til messe i en anglikansk kirke hver søndag, og oppdaget etterhvert at de klostrene som han hadde lest om i Herman Hesses romaner fremdeles eksisterte. Etter en ukelang retrett i Caldey Abbey bestemte Varden seg for å bli katolikk. Han ble tatt opp i Den katolske kirkes fulle fellesskap i juni 1993 av daværende Dom Markus (senere biskop Bernt Eidsvig) i Klosterneuburg Stift i Østerrike.[7]

Han studerte teologi videre ved St John's College i Cambridge og tok doktorgrad i historisk teologi. Varden ble forskerlærer ved St John’s, men bestemte seg for å slutte seg til trappistordenen.

Munk, prest, abbed[rediger | rediger kilde]

Han trådte inn i Mount Saint Bernard Abbey som novise den 20. april 2002 og ble den 15. oktober samme år ikledd ordensdrakten. Varden avla de timelige (tidsavgrensede) løftene 1. oktober 2004, og de evige løftene tre år etter, 6. oktober 2007.[8]

Varden begynte studier ved Det pavelige atheneum Sant' Anselmo i oktober 2009, og tok lisensiat i patristisk teologi ved det pavelige orientalske institutt med avhandlingen The Ascesis of Compassion in the Vita Hypatii of Callinicos. I mellomtiden ble han den 9. september 2010 diakonviet i Mount Saint Bernard Abbey av biskop av Nottingham, Malcolm McMahon. Mindre enn ett år senere, 16. juli 2011, ble han presteviet i samme kloster av samme biskop.[9]

Etter en periode med undervisning i monastisk teologi, syrisk språk og gregoriansk sang ved Sant' Anselmo, i tillegg til å jobbe for det skandinaviske programmet i Vatikanradioen,[10] bestemte Varden seg for å vende tilbake til klosteret hvor han avla sine evige løfter.

Han ble utnevnt til superior ad nutum i 2013, og i 2015, 41 år gammel, ble han valgt til abbed. Der ble han i tillegg den første abbeden som ikke var født på de britiske øyer.[9]

Bispeutnevnelse[rediger | rediger kilde]

Vatikanradioen kunngjorde 1. oktober 2019 at abbed Varden utnevnes til biskop-prelat av Trondheim.[3][11] Samme dag kunngjorde biskop Bernt I. Eidsvig, som har vært apostolisk administrator for prelaturet Trondheim siden 2009, nyheten for menigheten i St. Olavs domkirke i Trondheim. Biskop-elekt Varden var planlagt å bli konsekrert 4. januar 2020, men grunnet sykdom ble dette utsatt på ubestemt tid.[12] Senere ble det kunngjort at bispevielsen ville finne sted den 3. oktober 2020[13], og han ville da bli den første katolske biskop siden reformasjonen bispeviet i Nidarosdomen.[14]

Biskop[rediger | rediger kilde]

Vielsen av Varden i Nidarosdomen ble gjennomført som planlagt, men preget av koronarestriksjoner som satte grenser for antall tilstedeværende, og senere samme dag tok han sitt bispedømme i besittelse, i St. Olav katolske domkirke nær ved. Den konsekrerende biskop var biskop Bernt Eidsvig av Oslo; medkonsekrerende var msgr. Czeslaw Kozon (biskop av København) og msgr. Berislav Grgić, biskop-prelat av prelaturet Tromsø.

Dermed var det tre biskoper som foretok ordinasjonen, slik som foreskrevet. På grunn av den uoversiktlige situasjonen under koronapandemien (med mulige innreiseproblemer, innreise-, kontakt- eller sykdomskarantener) hadde imidlertid Vatikanet i september bevilget fritak fra trebiskopsbestemmelsen, for at Vardens bispevielse skulle være lovlig selv med færre ordinerende biskoper.[15]

Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ oppført som Rev.mo P. Erik Varden, O.C.S.O., press.vatican.va, besøkt 1. oktober 2019[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ ocso.org[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b «Vatikanets bulletin». Holy See Press Office. 1. oktober 2019. Besøkt 1. oktober 2019. «The Holy Father has appointed as bishop-prelate of Trondheim, Norway, the Reverend Fr. Erik Varden, O.C.S.O., currently abbot of Mount Saint Bernard in Leicestershire, England» 
  4. ^ Kleven, Rita (3. oktober 2020). «Erik Varden var munk i 20 år: Vigslet til ny katolsk biskop i Nidarosdomen». NRK. Besøkt 4. oktober 2020. 
  5. ^ «Norway's Newest Bishop is Cistercian Monk». Besøkt 6. oktober 2020. 
  6. ^ Varden, Bishop Erik. «Bishop of Trondheim». Besøkt 4. oktober 2020. 
  7. ^ a b c d e Guzzetti, Silvia (11. juli 2019). «Padre Erik Varden «Con la musica Dio mi ha toccato il cuore»». Famiglia Cristiana. 
  8. ^ «Erik Varden». Den katolske kirke (norsk). Besøkt 3. november 2019. 
  9. ^ a b «Father Erik Varden [Catholic-Hierarchy]». www.catholic-hierarchy.org. Besøkt 3. november 2019. 
  10. ^ Lamb, Christopher. «English-based Cistercian Abbot to return to Norway as Bishop-Prelate» (english). Besøkt 3. november 2019. «During his time in Rome, the future church leader taught at the Benedictines’ Pontifical University of Sant’Anselmo and worked in the Scandinavian section of Vatican Radio» 
  11. ^ «Han er den nye katolske biskopen i Trondheim – kommer fra kloster i England». www.vl.no (norsk). Besøkt 3. november 2019. 
  12. ^ «Trondheim Stift – Midt-Norge: Bispevielsen utsatt». Den katolske kirke (norsk). Besøkt 25. november 2019. 
  13. ^ «Bispevigsel i Trondheim 3. oktober». Den katolske kirke (norsk). Besøkt 3. august 2020. 
  14. ^ «Bispevielsen i Trondheim: – Første katolske bispevielse i Nidarosdomen siden reformasjonen». Den katolske kirke (norsk). Besøkt 3. november 2019. 
  15. ^ katolsk.no: Seremoni som er begivenheten verdig 29. september 2020, endret 1. oktober 2020, lest 4. oktober 2020.
  16. ^ www.catholic-hierarchy.org bvarden.html, lest 4. oktober 2020

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Erik_Varden&oldid=24351550»