Enok

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Enok (alt. Henok/Hanok) var ifølge Bibelen en av forfedrene før vannflommen. Han var sønn av Jared, far til Metusjalah, og oldefar til Noah.

Enok sies å ha vært en rettskaffen mann som «vandret med Gud». Det sies at han profeterte for menneskene. Til sist fortelles det at han ble rykket bort (altså uten å dø), så folk ikke så ham lenger.

Enok nevnes både i Det gamle og i Det nye testamente. De viktigste stedene er:

  • 1. Mos 5,18-24: Da Jared var 162 år, fikk han sønnen Enok. Etter at Jared hadde fått Enok, levde han enda 800 år og fikk sønner og døtre. Hele Jareds levetid ble 962 år. Så døde han. Da Enok var 65 år, fikk han sønnen Metusjalah. Enok vandret med Gud i 300 år etter at han hadde fått Metusjalah, og han fikk sønner og døtre. Hele Enoks levetid ble 365 år. Enok vandret med Gud. Så ble han borte; for Gud tok ham til seg.
  • Hebr 11,5: I tro ble Enok rykket bort uten å dø. Ingen så ham mer, for Gud hadde tatt ham til seg. Før han ble rykket bort, fikk han vitnesbyrd om at han var til glede for Gud.

Han regnes også som en av islams profeter, og går i Koranen under navnet Idris.

Hans navn er også blitt knyttet til Enoks bøker i de gammeltestamentlige pseudepigrafier, hvor vi finner 1. Enoks Bok og 2. Enoks Bok. Dertil kommer også den langt senere esoteriske tekst Sefer Heikhalot (hebraisk Boken om de Himmelske Palasser), som ofte omtales som 3. Enoks Bok.