Engbiller

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Engbiller
Dascillus cervinus
Dascillus cervinus
Vitenskapelig(e)
navn
:
Dascillidae
Norsk(e) navn: Engbiller
Hører til: Engbiller (Dascilloidea), Polyphaga,
biller,
insekter
Antall arter: ca. 50, én i Norge
Habitat: terrestrisk, larvene i jorden
Utbredelse: alle verdensdeler utenom Antarktis
Delgrupper:

Engbiller (Dascillidae) er en artsfattig familie av biller. Én art, Dascillus cervinus, finnes i Norge. Den forekommer lokalt på gressmarker, men kan være ganske tallrik der den finnes.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Middels store (4,5 – 25 mm), avlange biller. Kroppen er vanligvis dekket av et bestøvningslag og er matt, gulaktig, brunaktig eller gråaktig. Hodet er ganske lite. Noen arter har store, fremstående kjever (mandibler). Fasettøynene er forholdsvis små. Antennene er 11-leddete, ganske lange (når minst til bakkanten av brystskjoldet), trådformede, sagtakkede eller av og til kamformede. Brystskjoldet (pronotum) er temmelig kort og bredere enn langt. Dekkvingene er avlange, 2 til 8 ganger så lange som pronotum, som oftest med lengdestriper. Beina er middels lange og slanke. Det fjerde (nest ytterste) fotleddet er mer eller mindre tolappet, det femte (ytterste) leddet er langt og tynt.

Larvene ligner noe på scarabaeiforme larver. De er krumme, med tydelig markerte ryggplater, tre par ganske lange bein og en kraftig hodekapsel med sterke kjever (mandibler). Arten som finnes i Norge, Dascillus cervinus, er 7-8 mm lang, matt, hannene er gråaktige og hunnene gulbrune.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Larvene lever i jorden. Man regner med at larvene til underfamilien Dascillinae spiser røtter. Underfamilien Karumiinae ser ut til å være knyttet til termitter, og man tror at larvene lever i eller ved termittenes underjordiske reir. De voksne billene kan være vanlige på blomsterenger om sommeren, de flyr gjerne i solskinn. Den norske arten kan finnes ganske langt til fjells, og av og til kan man finne dem tallrikt på snøfonner, der de trolig har blitt blåst ut.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Hansen, Victor.; Larsson, Sv. G. 1973 (2. utgave). Biller X. Blødvinger, klannere m. m.: (Malacodermata, Fossipedes, Marcrodactylia og Brachymera) Danmarks Fauna 44. 344 sider. ISBN 8712166936

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]