Emisjonståke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Emisjonståker er et bredt begrep som favner om gasståker som er synlige ved at de selv sender ut lys. planetariske tåker, H II-regioner og supernovarester hører til denne kategorien.[1]

I H II-regioner er det den sterke ultrafiolette strålingen som ioniserer atomene i tåken og får de til å sende ut lys når elektronene blir fanget inn igjen. Noe lignende skjer i planetariske tåker; bare at det her er den sentrale hvite dvergen som sender ut strålingen.[1]

I supernovarester kommer energien først fra den radioaktive nedbrytingen av nikkel og kobolt til jern. Senere kommer den fra den kinetiske energien til materiet i supernovaresten som i starten farer utover med hastigheter opp mot 20 000 km/s. I supernovarester som Krabbetåken kan tåken også få energi fra den sentrale pulsaren i form av elektroner med høy energi og sende ut lys gjennom synkrotronstråling.[1]

Mørke tåker og refleksjonståker hører ikke inn under begrepet selv om de sender ut mikro- og radiobølgestråling.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Artikkelen «emission nebula» i Philip's Astronomy Encyclopedia utgitt i 2002.