Elizabeth Nyabongo
| Elizabeth Nyabongo | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 9. feb. 1936 (88 år)Kabarole | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, modell, diplomat, jurist | ||
| Embete |
| ||
| Akademisk grad | Bachelor of Laws (1962) | ||
| Utdannet ved | Gayaza High School[1] Sherborne School[1] Girton College (–1962) (akademisk grad: Bachelor of Laws) Sherborne School for Girls Kyebambe Girls' Secondary School | ||
| Far | Rukidi III av Toro | ||
| Mor | Kezia av Buganda | ||
| Søsken | Olimi III av Toro (yngre bror) | ||
| Nasjonalitet | Uganda | ||
Elizabeth Nyabongo, opprinnelig Elizabeth Bagaaya (født 1936, 1940 eller februar 1943[2]), er en ugandisk jurist, modell, diplomat og politiker. Hun var Ugandas utenriksminister i 1974 og har vært ambassadør. Fra slutten av 1960-årene hadde hun karriere som fotomodell.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Hun er datter av George David Matthew Kamurasi Rukidi III, den ellevte konge av Toro. Hun er derfor også omtalt som omubiitokati (prinsesse) Elizabeth av Toro.[3]
Etter skolegang i Uganda ble hun sendt til Storbritannia for å gå på Sherborne School for Girls. Deretter ble hun, som første afrikanske kvinne, opptatt ved Girton College ved University of Cambridge.[3] I 1962 fullførte hun bachelorgraden i juss i Cambridge og i 1965 ble hun, som første østafrikanske kvinne, advokat i England.[3]
Fotomodell[rediger | rediger kilde]
Da faren døde i 1965, fikk Bagaaya rollen som kongesøster («batebe»).[3] To år senere avskaffet president Milton Obote de tradisjonelle kongedømmene. Hun følte seg truet og forlot Uganda til fordel for Storbritannia.[3] Der ble hun invitert til å delta i et moteshow i regi av Samveldet. Det ble starten på en karriere som modell, med bilder i blant annet Queen, britisk Vogue og sveitsiske Ambiance. Etter at hun dro til New York i 1968, kom hun som første svarte modell på forsiden av Harper's Bazaar.[3] Hun ble også første svarte kvinne som fikk et stort oppslag i amerikansk Vogue.[4] Bilder med henne ble også trykket i Look, Life og Ebony. Hun hadde en filmrolle i Bullfrog in the Sun fra 1972, regissert av Hansjürgen Pohland og basert på bøkene Things Fall Apart og No Longer at Ease av Chinua Achebe.[3][5]
Ambassadør, utenriksminister[rediger | rediger kilde]
Etter at Idi Amin styrtet Milton Obote ble hun i 1971 tilbudt en stilling som reisende ambassadør.[3] I februar 1974 ble hun utnevnt til utenriksminister. Hun representerte Uganda i FNs generalforsamling og forsvarte Uganda overfor verdenssamfunnet. Hun ledet samtidig gruppen av land fra Organisasjonen for afrikansk enhet.[6]
Forholdet mellom Amin og Bagaaya ble vanskelig, fordi Amin ønsket å gifte seg med henne, noe hun avslo.[3] I november 1974 ble hun avsatt som utenriksminister og satt i husarrest. Amin satte i gang en svertekampanje mot henne, med anklager om umoralsk oppførsel på Orly lufthavn.[7] Hun forlot deretter fra landet.
I 1980 vendte hun tilbake til Uganda. Hun møtte Wilbur Nyabongo, som hun i hemmelighet giftet seg med i Storbritannia. Ekteskapet skjedde uten at hennes kongelige slektninger visste om det, fordi ektemannen kom fra samme klan som henne og slike ekteskap var forbudt.[3] I 1984 hadde hun en rolle i filmen Sheena, Queen of the Jungle.[3][8]
Hun engasjerte seg for Yoweri Museveni og hans National Resistance Movement og da Museveni kom til makten fikk hun i 1986 nytt offisielt oppdrag. Nyabongo ble utnevnt til ambassadør i USA.[9] I 2005 ble hun ambassadør i Tyskland og til Den hellige stol. Senere ble hun høykommissær til Nigeria.[3]
Etter at de tradisjonelle kongedømmene ble anerkjent på nytt i 1993, gikk hun igjen inn i rollen som batebe da broren Patrick Kaboyo igjen ble anerkjent som konge av Toro. Hun hadde denne tittelen til brorens død i 1995.[3]
Den første utgaven av selvbiografien hennes, African Princess, kom i 1983. En ny, revidert utgave med tittelen Elizabeth of Toro: Odyssey of an African Princess ble utgitt i 1989.
Verk[rediger | rediger kilde]
- African princess. The story of Princess Elizabeth of Toro, London: Hamish Hamilton, 1983
- Elizabeth of Toro. the odyssey of an African princess. An autobiography, New York: Simon & Schuster, 1989
- Elizabeth of Toro. Eine Autobiografie, Leipzig: Kiepenheuer, 1993
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b www.newvision.co.ug[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Elizabeth Bagaya», Munzinger Archiv. Lest 1. juni 2018.
- ^ a b c d e f g h i j k l m Hannington Ochwada: «Nyabongo, Elizabeth» i Emmanuel Akyeampong og Henry Louis Gates jr. (red): Dictionary of African Biography. Volume 4: Maal-Odhia, Oxford: Oxford University Press, 2012, s. 512–513.
- ^ Lisa Anderson: «Princess Of Politics», Chicago Tribune, 4. oktober 1989. Lest 1. juni 2018.
- ^ «Bullfrog in the Sun (1972)», British Film Institute. Lest 1. juni 2018.
- ^ Curtis Abraham: «Elizabeth Bagaya – The Princess Who Stole The Heart Of The West»[død lenke], New African, 14. november 2011. Lest 1. juni 2018.
- ^ «Airport Aides Skeptical About Amin's Charges», New York Times, 30. november 1974. Lest 1. juni 2018.
- ^ «Sheena (1984)», British Film Institute. Lest 1. juni 2018.
- ^ Barbara Gamarekian: «Washington Talk: Embassy Row. Actress, Lawyer, Model, Diplomat», New York Times, 22. desember 1986. Lest 1. juni 2018.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Princess Elizabeth of Tooro – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Elizabeth Elizabeth på Internet Movie Database
- (en) Elizabeth Elizabeth hos The Movie Database