Look (magasin)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Look var et amerikansk magasin som ble utgitt annenhver uke fra Des Moinesi Iowa fra 1937 til 1971. Hovedfokuset var på fotojournalistikk i stedet for artikler. Magasinet var stort i størrelse og ble ansett for å være underlegent Life. I Look hadde fotografene og fotoredaktøren stor medvirkning i redigeringen av magasinet.[1][2]

Look var etter Life et ledende fotomagasin i USA og begge var preget av fotojournalistikk snarere enn tradisjonelle reportasjer. Look handlet mer om nærbilder av livet og var åpne for å dokumentere sosiale problemer i samtidens USA, mens Life handlet mer om nyheter og store begivenheter på grunnlag av langt større stab og internasjonale korrespondenter.[3][4][5]

Look publiserte en fotohistorie parallelt med Mellom gentlemenn (Gentlemen's Agreement, 1947).

Look ble etablert i 1937 og hadde omtrent 60 ansatte hvorav 10 fotografer og 10 skribenter. I Look var den vanlige arbeidsformen av fotograf og skribent var ute på oppdrag sammen, og arbeidet sammen om å sette sammen en serie fotografier til en historie. Utgiveren Mike Cowles var republikaner med liberale ideer.[6][7]

I Look var det svært vanlig med en serie fotografier av en person i aktivitet, noe som minner om film og som kan tyde på at fotografene tenkte og arbeidet nesten som filmfotografer. Bildeseriene hadde ofte forklarende tekst som i tegneserie eller fortellerstemme i film. Fotografene brukte til dels et «maskingeværkamera» som var et modifisert filmkamera med rask lukker brukt særlig til å fotografere sportsbegivenheter.[8](s125)

I 1947 publiserte for eksempel Look en fotohistorie over 11 sider med 23 bilder (fotografert av Frank Bauman) basert på Willard Motleys bok Knock on any door. I 1949 kom filmen Knock on any door regisert av Nicholas Ray og med Humphrey Bogart i hovedrollen. Fremstillingen i Look inspirerte Bogart til å få laget film av Motleys bok og produksjonen var basert på Baumans fotografier inkludert film noir-stilen i fotohistorien i Look. Etter filmpremieren trykket Look en sammenligning av filmen og deres egen fotohistorie bilde-for-bilde. I november 1947 hadde Look trykket en tilsvarende sammenligning av deres egen fotohistorie med Mellom gentlemenn samtidig som filmen hadde premiere.[8](s175)

Siste utgaven av Look ble utgitt 19. oktober 1971. Magasinet hadde tapt fem millioner dollar på sviktende reklameinntekter grunnet konkurransen fra TV og økte portoprisene. Salgstallet lå på 6,5 millioner da magasinet ble nedlagt.[9]

Arthur Rothstein var fotosjef i Look fra 1946 til 1971, og begynte deretter i magasinet Parade. Rothstein underviste samtidig i fotojournalistikk ved universitetet.[10][11]

Historie[rediger | rediger kilde]

Begynnelsen[rediger | rediger kilde]

Look-bygningen på Madison Avenue i New York.

Gardner «Mike» Cowles, jr. startet Look sammen med broren, John, og var magasinets første redaktør. Tidligere hadde han jobbet som sjefredaktør i The Des Moines Register og The Des Moines Tribune. Da førsteutgaven av Look ble utgitt tidlig i 1937 ble 705 000 magasiner solgt.[12][13]

Selv om det var planlagt at januar 1937-utgaven skulle bli distribuert først, var det faktisk februar 1937-utgaven som ble sendt ut som førsteutgaven som «Volume 1, number 2». Magasinet ble utgitt månedlig fra februar til begynnelsen av mai 1937, da det begynte å bli utgitt annenhver uke fra 11. mai. De første utgavene av Look hadde undertittelen Monthly Picture Magazine og inneholdt i begynnelsen ingen reklame.[14]

Magasinet hadde store fotografier med lange bildetekster eller veldig korte artikler. Bakmennene bak magasinet beskrev det som «et eksperiment basert på det kolossale udekkede kravet til usedvanlige nyheter og kronikkbilder.» Målgruppen var bredere enn konkurrenten Life, og bransjeavisene ble lovet at det skulle inneholde «interessant lesestoff både for deg selv, din kone, din private sekretær og kontorgutten.»[15]

Salgstopp[rediger | rediger kilde]

I løpet av få uker solgte magasinet flere millioner utgaver, og begynte å bli utgitt annenhver uke.[16] I 1948 lå salgstallene på 2,9 millioner for hver utgave.[17] I 1954 hadde tallet steget til 3,7 millioner,[18] før det nådde toppen på 7,75 millioner i 1969. Reklameinntektene nådde toppen i 1966 med 80 millioner dollar.[9] Som ett av de ledende allmenne storformatmagasinene ble salgstallene bare slått av Life. På plassene bak Look lå The Saturday Evening Post, som ble nedlagt i 1969 og Collier's, som ble nedlagt i 1956.

Look ble utgitt under flere selskapsnavn: Look, Inc. (1937–1945), Cowles Magazines (1946–65) og Cowles Communications, Inc. (1965–1971). Redaktørkontorene i New York lå på det arkitektonisk spesielle 488 Madison Avenue, som fikk kallenavnet «Look-bygningen».

Fotogalleri[rediger | rediger kilde]

Stanley Kubricks virke som fotograf[rediger | rediger kilde]

Stanley Kubrick jobbet som fotograf for Look før han startet filmkarrieren sin. Av de mer enn 300 oppdragene som han gjorde for magasinet fra 1946 til 1951 er mer enn 100 bevart i Library of Congress. Annet Kubrick-relatert materiell finnes på Museum of the City of New York.[19] Kubrick fortalte senere at arbeidet i Look var en viktig læretid der han ble fortrolig med fotografering og der han fikk hurtig opplæring om hvordan ting skjer i den virkelige verden. I Look viste han sitt talent for oppstilte foto og lærte seg også den diskret, naturalistiske fotograferingen i fotojournalistikk. Den dokumentariske realismen han vektla som filmregissør ble trolig lært på denne tiden.[6] Kubrick arbeidet fem år for Look og tok mange titusen fotografier. Han fotograferte overalt i New York: venterom hos tannlegen, hos frisøren, på undergrunnsbanen, i kjøpesentre, på gaten, veddeløpsbanen, sirkus og boksekamper.[3][4][20]

I 1963 begynte Norman Rockwell å illustrere for Look etter å ha avsluttet en karriere i Saturday Evening Post.

Arthur Rothstein var Kubricks sjef og hadde trolig stor innflytelse på Kubricks utvikling blant annet ved oppdragene Kubrick ble tildelt og de to arbeidet sammen ble på flere oppdrag. Rothstein var på den tiden en av USAs fremste fotojournalister og ble berømt på 1930-tallet da han under den store depresjonen dokumenterte den vanskelige situasjonen for landbruksbefolkningen særlig i Alabama og Oklahoma. Look ga ut sin egen lærebok i fotojournalistikk The Technique of the Picture Story i 1945 som Kubrick trolig var kjent med.[6][8]

Etterspill[rediger | rediger kilde]

Filipacchi Publications kjøpte Look, The Picture Newsmagazine i februar 1979. Magasinet var mindre i størrelse enn det originale og ble utgitt annenhver uke. Etter et år ble det nedlagt.

Bildesamlingen til Look ble donert til Library of Congress og inneholder rundt fem millioner bilder.[19]

Etter nedleggelsen startet seks Look-ansatte et ordrefirma ved å bruke datasystemet som hadde blitt utviklet av magasinets abonnementsavdeling.[21] Selskapet, som heter CDS Global, er nå et internasjonalt selskap.

I populærkulturen[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Mather, Philippe (2013). Stanley Kubrick at Look Magazine: Authorship and Genre in Photojournalism. Bristol: Intellect books. 
  2. ^ Rhodes, G. D. (2015). Stanley Kubrick: essays on his films and legacy. McFarland.
  3. ^ a b Kreitling, Holger (12. juni 2018). «Fotografie-Meisterwerke: Stanley Kubricks fantastische Karriere – als Teenager». Die Welt. Besøkt 17. desember 2019. «Das für Kubrick-Verehrer vielleicht umwerfendste Foto ist von 1948, es zeigt den Maler George Grosz, der auf einem Stuhl zwischen Passanten auf der Fifth Avenue sitzt. Eine leichte Weitwinkeloptik: Der Fluchtpunkt ist tief im Bild, die Linien des Bürgersteigs und der Häuser führen aus dem Foto heraus. In Kubricks Filmen gibt es Hunderte von genau diesen Blicken mit einem enormen Sog in die Tiefe.» 
  4. ^ a b Macdonald, Fiona. «Stanley Kubrick: Photos taken as a teenager». www.bbc.com (engelsk). Besøkt 17. desember 2019. 
  5. ^ «Life on the street: Stanley Kubrick's early photographs of New York». The Guardian (engelsk). 14. mai 2018. ISSN 0261-3077. Besøkt 12. mars 2021. «While there, he specialised in slice-of-life picture essays that reported on the highs and lows of New York City and its inhabitants» 
  6. ^ a b c Rhodes, G. D. (2015). Stanley Kubrick: essays on his films and legacy. McFarland.
  7. ^ Mather, Philippe (2013). Stanley Kubrick at Look Magazine: Authorship and Genre in Photojournalism. Bristol: Intellect books. 
  8. ^ a b c Mather, Philippe (2013). Stanley Kubrick at Look Magazine: Authorship and Genre in Photojournalism. Bristol: Intellect books. 
  9. ^ a b «Cowles Closing Look Magazine After 34 Years», The New York Times, 17. september 1971, s. 1.
  10. ^ «Dust Bowl chronicler Arthur Rothstein dies», Reading Eagle, 11. november 1985, s. 45
  11. ^ Warren, L. (2005). Encyclopedia of twentieth-century photography. Routledge, s.1359.
  12. ^ «Pictorial Magazine Prints First Issue», The Washington Post, 6. januar 1937, s. 3.
  13. ^ «Press: Ads to Look». Time. 8. november 1937. Arkivert fra originalen 25. januar 2012. Besøkt 19. august 2009. 
  14. ^ «"Look is Born"». Arkivert fra originalen 27. april 2011. Besøkt 19. august 2009. 
  15. ^ «The Press: Look Out». Time. 11. januar 1937. Arkivert fra originalen 21. oktober 2012. Besøkt 19. august 2009. 
  16. ^ Look (reklame), The Washington Post, 31. mars 1937, s. 15.
  17. ^ Look (reklame), The New York Times, 8. juni 1948, s. 16.
  18. ^ «The Press: Shake-up at Look». Time. 11. januar 1954. Arkivert fra originalen 16. november 2010. Besøkt 19. august 2009. 
  19. ^ a b «Look Collection: Background and Scope». Library of Congress. 
  20. ^ «Portrait of Stanley Kubrick as a young photojournalist - The Boston Globe». BostonGlobe.com (engelsk). 9. august 2018. Besøkt 12. mars 2021. 
  21. ^ «Good Idea Grows out of Tragedy», The Des Moines Register, 26. oktober 1997, s. 1G-2G.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Cowles, Gardner (1985). Mike Looks Back: The Memoirs of Gardner Cowles, Founder of Look Magazine. New York: G. Cowles. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Look_(magasin)&oldid=24302039»