Elizabeth Blackburn
| Elizabeth Blackburn | |||
|---|---|---|---|
Elizabeth Blackburn (2009)
|
|||
| Født | 26. november 1948 (64 år) Hobart, Tasmania, Australia |
||
| Institusjoner | Yale University, University of California, Berkeley, University of California, San Francisco, Salk Institute | ||
| Alma mater | University of Melbourne, University of Cambridge | ||
| Fagfelt | Biologi | ||
| Doktorgrads- studenter |
Carol Greider | ||
| Priser og utmerkelser | Nobelprisen i fysiologi eller medisin (2009) | ||
|
|
|||
 |
| Nobelprisen i fysiologi eller medisin 2009 |
Elizabeth (Liz) Helen Blackburn (født 26. november 1948 i Hobart, Tasmania, er en australskfødt amerikansk biolog som arbeider ved University of California, San Francisco (UCSF). Hun ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 2009 sammen med Carol Greider (tidigere doktorand av Blackburn) og Jack Szostak for oppdagelsen av hvordan kromosomene beskyttes av telomerer og enzymet telomerase som forlenger telomerer..
Blackburn har i tillegg arbeidet innen medisinsk etikk og ble en kontroversiell avskjed fra President's Council on Bioethics, som var en gruppe forskere utpekt av George W. Bush for å være rådgiver for hans administrasjon innen bioetikk.
Innhold |
Arbeider[rediger]
Blackburn studerte ved University of Melbourne[1] der hun ble Bachelor of Science i 1970 og Master of Science i 1972. Hun fikk deretter doktorgraden ved University of Cambridge i 1975, og bedrev postdoktor forskning innen celle- og molekylærbiologi ved Yale University 1975-1977. I 1978 ble hun ansatt ved University of California, Berkeley på instituttet for molekylær biologi. I 1990 flyttet hun til instituttet for mikrobiologi og immunologi ved University of California, San Francisco (UCSF), der hun også ledet avdelingen mellom 1993 til 1999. Blackburn er nå (2009) Morris Herzstein-professor innen biologi og fysiologi ved UCSF. Blackburn er også gjesteforsker ved Salk Institute for Biological Studies.
Bioetikk[rediger]
Blackburn ble utpekt til medlem av President's Council on Bioethics i 2001. Hun ble avskjedet i februar 2004, muligens på grunn av hennes åpne kritikk av Bush-administrasjonnen åsynspunkter på stamcelleforskning.[2] Hennes avskjed ledet til protester fra mange forskere.[3]
. The Time 100: Elizabeth Blackburn. Time Magazine. Besøkt 30. mai 2008.
Utmerkelser (i utvalg)[rediger]
- Honorary Doctorate of Science fra Harvard[4]
- Honorary Doctorate of Science fra Princeton University (2007)
- Eli Lilly Research Award for Microbiology and Immunology (1988)
- National Academy of Sciences Award in Molecular Biology (1990)
- Honorary Doctorate of Science fra Yale University (1991)
- Harvey Society-foreleser ved Harvey Society i New York (1990)
- Mottaker av UCSF Women's Faculty Association Award
- Australia Prize (1998)
- Gairdner Foundation International Award (1998)
- Harveyprisen (1999)
- Keio Medical Science Prize (1999)
- Årets vitenskapsperson i Californi i 1999
- American Association for Cancer Research - G.H.A. Clowes-minnepris (2000)
- American Cancer Society æresmedalje (2000)
- AACR-Pezcoller Foundation International Award for Cancer Research (2001)
- General Motors Cancer Research Foundation Alfred P. Sloan Award (2001)
- E.B.Wilson Award fra American Society for Cell Biology (2001)
- Robert J. and Claire Pasarow Foundation Medical Research Award (2003)
- Dr A.H. Heineken-pris for medisin (2004)
- Benjamin Franklin-medaljen innen vitenskap fra Franklin Institute (2005)
- Albert Lasker Basic Medical Research Award (2006) (sammen med Carol W. Greider og Jack Szostak)
- Genetikkprisen fra Peter Gruber Foundation (2006)
- Wileyprisen innen biomedisinsk vitenskap fra Wiley Foundation (sammen med Carol W. Greider) (2006)
- Louisa Gross Horwitz Prize (2007) (sammen med Carol W. Greider og Joseph G. Gall)
- L'Oréal-UNESCO pris for kvinner innen vitenskap (2008)
- Mike Hogg prisen (2009)
- Paul Ehrlich and Ludwig Darmstaedter Prize (2009) (delt med Carol W. Greider)
- Nobelprisen i fysiologi eller medisin (2009) (sammen med Carol W. Greider og Jack Szostak)[5][5][6]
- Valgt:
- President for American Association for Cancer Research for 2010[7]
- President for American Society for Cell Biology for 1998
- Medlem av:
- American Academy of Arts and Sciences (1991)
- Royal Society of London (1992)
- American Academy of Microbiology (1993)
- American Association for the Advancement of Science (2000)
- Foreign Associate of the National Academy of Sciences (1993)
- Institute of Medicine (2000)
- Styremedlem av Genetics Society of America (2000–2002)
- Australian Academy of Science (Corresponding Fellow) (2007)
I 2007 kom Blackburn Time Magazines liste The TIME 100—Personene som former vår verden.[8]
Eksterne lenker[rediger]
 |
Commons: Kategori:Elizabeth Blackburn – bilder, video eller lyd |
- (en) Nobelprisen i fysiologi eller medisin 2009 hos Nobelprize.org
- (en) Elizabeth Blackburn hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i fysiologi eller medisin 2009
- Biografi på UCSF
Referanser[rediger]
- ^ News.com.au, 5 oktober 2009: Nobel for Elizabeth Blackburn
- ^ Blackburn E, Rowley J (2004) Reason as Our Guide. PLoS Biol 2(4): e116 doi:10.1371/journal.pbio.0020116
- ^ (19. mars 2004). Scientists rally around stem cell advocate fired by Bush. Besøkt 30. mai 2008.
- ^ *Vitenskapelig æresdoktor fra Harvard University
- ^ a b Nobel Prize in Physiology or Medicine 2009. Nobel Foundation. Besøkt 5. oktober 2009.
- ^ Blackburn, Greider, and Szostak share Nobel. Dolan DNA Learning Center. Besøkt 5. oktober 2009.
- ^ http://www.aacr.org/home/about-us/governance/officers.aspx
- ^ . The Time 100: Elizabeth Blackburn. Time Magazine. Besøkt 30. mai 2008.
|
||||||||
