Drew Weissman

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Drew Weissman
Født7. sep. 1959[1]Rediger på Wikidata (64 år)
Lexington
BeskjeftigelseForsker, professor Rediger på Wikidata
Utdannet vedBrandeis-universitetet (–1981) (akademisk grad: Bachelor of Science, Master of Science)[2]
Boston University (–1987) (akademisk grad: dr.med., ph.d.)[2]
NasjonalitetUSA
Medlem avAmerican Academy of Arts and Sciences
Utmerkelser
15 oppføringer
Fyrsten av Asturias' pris for naturvitenskap og teknologi (2021)[3]
Breakthrough Prize in Life Sciences (2021)[4]
Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow (2022)[5]
Rosenstiel-prisen (2020)[6]
Louisa Gross Horwitz-prisen (2021)[7]
Jessie Stevenson Kovalenko Medal (2022) (sammen med: Katalin Karikó)[8]
Warren Alpert Foundation Prize (2022)[9]
Albany Medical Center Prize (2021)[10]
Nobelprisen i fysiologi eller medisin (2023) (sammen med: Katalin Karikó)[11][12]
Lasker-DeBakey Clinical Medical Research Award (2021)[13]
National Inventors Hall of Fame (2023)[14]
Cameron Prize of the University of Edinburgh
Dr. Paul Janssen Award for Biomedical Research (2021)[15]
Gairdner Foundation International-prisen (2022)
William B. Coley Award (2021)[16]
ArbeidsstedPerelman School of Medicine at the University of Pennsylvania[17]
University of Pennsylvania (professor)[18]
University of Pennsylvania (principal investigator)[19]
FagfeltBudbringer-RNA,[20] MRNA-vaksine[20]

Nobelprisen i medisin
2023

Drew Weissman ( født 7. september 1959 i Lexington i USA) er en amerikansk immunolog. Han ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin for 2023 sammen med Katalin Karikó.[21] De fikk prisen for for sine oppdagelser av nukleosidbasemodifikasjoner som gjorde det mulig å utvikle effektive mRNA-vaksiner mot covid-19.[22]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ www.invent.org, besøkt 4. oktober 2021[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Profile of Katalin Karikó and Drew Weissman: 2023 Nobel laureates in Physiology or Medicine[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.rtve.es, besøkt 24. juni 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.theguardian.com[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.amacad.org[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.brandeis.edu[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.cuimc.columbia.edu[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.nasonline.org[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ warrenalpert.org[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ engage.amc.edu[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ «Drew Weissman», Nobel Laureate API ID 1025, besøkt 2. oktober 2023[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ laskerfoundation.org[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ www.invent.org[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ www.pauljanssenaward.com[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ www.cancerresearch.org[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ www.med.upenn.edu[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ ORCID Public Data File 2023, filename in archive 0000-0002-1501-6510.xml, pub.orcid.org, sist oppdatert 4. august 2022, besøkt 10. november 2023[Hentet fra Wikidata]
  19. ^ ORCID Public Data File 2023, filename in archive 0000-0002-1501-6510.xml, pub.orcid.org, sist oppdatert 18. mai 2022, besøkt 10. november 2023[Hentet fra Wikidata]
  20. ^ a b https://www.theguardian.com/world/2021/sep/10/scientists-egos-key-barrier-to-progress-covid-vaccine-pioneer-katalin-kariko.
  21. ^ «The Nobel Prize in Physiology or Medicine 2023». Nobel Foundation. Besøkt 2. oktober 2023. 
  22. ^ forskning.no (2. oktober 2023). «Derfor fikk Katalin Karikó og Drew Weissman årets Nobelpris i medisin». forskning.no. Besøkt 3. oktober 2023.