Edmond Lebœuf
| Edmond Lebœuf | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 5. des. 1809[1][2][3] Paris | ||
| Død | 7. juni 1888[4][1][2][3] (78 år) Bailleul | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, militært personell | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | École polytechnique École d'application de l'artillerie et du génie | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Gravlagt | Bailleul | ||
| Utmerkelser | Storkors av Æreslegionen Marskalk av Frankrike Médaille militaire (1867)[5] | ||
| Troskap | Julimonarkiet, Det andre franske keiserdømme | ||
| Våpenart | Den franske hær | ||
| Militær grad | Divisjonsgeneral | ||
| Kommandoer | 6e corps d'armée, 3e corps d'armée | ||
| Deltok i | Den franske erobringen av Algerie, Krimkrigen, Den fransk-tyske krig | ||
Edmond Lebœuf eller Le Bœuf (født 5. desember 1809 i Paris, død 7. juni 1888 i Bailleul i Normandie) var en fransk offiser.
Lebœuf ble offiser ved artilleriet i 1833, oberst og regimentssjef i 1852, brigadegeneral i 1854, og marskalk av Frankrike i 1870. Han utmerket seg under Krimkrigen 1854-56 som artilleristabssjef ved Sevastopol og i felttoget i 1859 i Italia som sjef for artilleriet.
Lebœuf var 1864-68 president i artillerikomiteen. Årene 1868-69 var han sjef for 6. armékorps og 1869-70 krigsminister. Han nedla store ressurser i infanteriets og artilleriets nybevæpning og erklærte overfor keiser Napoleon i juli 1870 at armeen var fullt krigsberedt (archipret, «erkeberedt»). Ved krigsutbruddet samme år var han generalstabsjef i Rhinarmeen og ble 10. august sjef for 3. armékorps, med hvilket han ble tatt til fange av de tyske styrkene da Metz kapitulerte.
Da han i slutten av 1871 var tilbake i Frankrike etter krigsfangenskapet innrømmet han en rekke alvorlige feilvurderinger for undersøkelseskommisjonen, og han trakk seg deretter fullstendig tilbake fra det offentlige liv.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 140938540, besøkt 17. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Roglo, Roglo person ID p=edmond;n=le+boeuf[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b senat.fr-ID senateur-2nd-empire/leboeuf_edmond0155e2[Hentet fra Wikidata]
- ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Edmond Leboeuf, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Edmond-Leboeuf, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ questions.assemblee-nationale.fr[Hentet fra Wikidata]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Lebœuf, Edmond. I: Encyclopædia Britannica. 11. utg. Bind 16: L – Lord Advocate. London 1911, s. 351
- Carlquist, Gunnar, red. (1933). Svensk uppslagsbok. Bd 16. Malmö: Svensk Uppslagsbok AB. s. 1092-93.