Edgard Potier
| Edgard Potier | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | Dominique Edgard Antoine Potier 2. nov. 1903[1]  Seraing | ||
| Død | 11. jan. 1944 (40 år) Reims | ||
| Beskjeftigelse | Militært personell | ||
| Nasjonalitet | Belgia | ||
Dominique Edgard Antoine Potier (født 2. november 1903 i Seraing-sur-Meuse i Belgia, død 11. januar 1944) var en belgisk offiser i luftforsvaret som arbeidet for britisk etterretning under krigen. Han skal ha hjulpet mellom 60 og 70 nedskutte britiske piloter med å ta seg tilbake fra Belgia til Storbritannia.
Biografi[rediger | rediger kilde]
Han giftet seg med Ida Clementine Martin i Florenville i Luxembourg, og i 1929 fikk ekteparet datteren Josiane, sammen.
I 1935 fikk Potier en grad innenfor ingeniørfaget fra universitetet i Brussel. I mai 1940 begynte han som kommandant i det belgiske Luftforsvaret. Ved utbruddet av den andre verdenskrig, reiste Potier via Frankrike, Spania og Portugal, før han kom frem til Storbritannia i mars 1942.
Han ønsket å delta i kampene som pilot, men ble avvist av det britiske RAF fordi de anså ham for gammel til å delta under de aktive flygingene som blant annet inkluderte bombetokt. Potier sluttet seg derfor til den britiske etterretningsorganisasjonen MI9. I juli 1943 landet han med fallskjerm i det sørøstlige Belgia (i den belgiske provinsen Luxembourg), under ledsagelse av den kanadiske radio-operatøren Conrad Lafleur.
På denne tiden ble mange allierte flybesetninger skutt ned av tyskerne over det belgiske Ardennene. Potier oppdrag var å organisere flukten tilbake til Storbritannia for disse flyvere. Gi dem ly, mat og falske identitetspapirer, før han kunne flytte dem til trygge hus, helst i eller i umiddelbar nærhet til byen Reims i Nord-Frankrike.
Mellom august og desember 1943, deltok Potier under tre vellykkede operasjoner der han arrangerte hjemsendelse av til sammen elleve flyvere og en agent fra SOE. Det finnes ingen sikre tall, men det er blitt anslått at minst 60-70 flyvere kom seg tilbake til Storbritannia ved hjelp av Potier og hans medsammensvorne.[2] Etter en periode hjemme i England hoppet Potier igjen med fallskjerm over Frankrike den 20. desember 1943. Den 28. desember dette året ble Potiers kanadiske radio-operatør Conrad Lafleur overrasket av tyskerne, mens han sende kodede meldinger til hovedkvarteret i London. Lafleur klarte å rømme, men Potier etterhvert ble arrestert av tyskerne.[3]
Han ble fengslet og utsatt for betydelig tortur som gjorde at han valgte å begå selvmord. Ettersom flere arrestasjoner i organisasjonen til Potier fulgte, kollapset nettverkene ha hadde bygd opp. Av de 70 medlemmene av nettverket hans i Frankrike ble 60 deportert. Over halvparten av disse døde.[3]
Potiers levninger ble senere gravd opp igjen fra graven i Reims, og den 18. september 1950, ble han begravet igjen, denne ganen med fulle militære æresbevisninger i Schaerbeek Cemetery i Brussel.[3]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ oppført som Dominique, Edgard, Antoine Potier, museedelaresistanceenligne.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Possum». WW2 Escape Lines Memorial Society (engelsk). Besøkt 21. mai 2021.
- ^ a b c «Conscript Heroes». web.archive.org. 3. januar 2005. Arkivert fra originalen 3. januar 2005. Besøkt 21. mai 2021.