Dyplenking

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

DyplenkingWorld Wide Web er å sette opp en lenke som peker til en spesiell side, bilde eller en annen nettside istedenfor nettsidens hovedside. Slike lenker kalles av enkelte dype lenker. Det regnes alminnelig som god nettskikk og brukervennlighet å lenke direkte til en enkeltside. Begrepet dyplenke stammer fra 90-tallet da enkelte nettredaktører av kommersielle grunner forsøkte å hindre eksterne nettsteder lenke til andre sider enn forsiden. I norsk opphavsrett er det tvilsomt om det i det hele tatt eksisterer noe skille mellom såkalte "dyplenker" og "overflatelenker".

Eksempel[rediger | rediger kilde]

Denne lenken: http://www.un.org/Overview/rights.html er et eksempel på en dyplenke. URL-en inneholder all informasjon nødvendig for å peke til en bestemt side eller emne, i dette tilfellet Menneskerettighetserklæringen, istedenfor De Forente Nasjoners hjemmeside på http://www.un.org.

Dyplenking og HTTP-protokollen[rediger | rediger kilde]

Teknologien bak World Wide Web, Hypertext Transfer Protocol (HTTP), skiller ikke mellom «dyplenker» og alle andre lenker – alle lenker er funksjonelt like. En av de konstruerte hensiktene med nettet er å tillate de som oppretter nettsider å lenke til hvilket som helst publisert dokument på en annen side. Muligheten for den såkalte «dyplenkingen» er derfor bygget inn i netteknologien til HTTP og URL-er som default, men slik lenking kan introdusere legale problemstillinger som ikke er relatert til de tekniske mulighetene. Et nettsted kan forsøke å hindre dype lenker, men det krever ekstra innsats. I henhold til World Wide Web Consortium Technical Architecture Group, «any attempt to forbid the practice of deep linking is based on a misunderstanding of the technology, and threatens to undermine the functioning of the Web as a whole».[1]

Bruk[rediger | rediger kilde]

Noen kommersielle nettsteder protesterer mot at andre nettsteder lager dype lenker inn i deres innhold. Enten fordi disse dype lenkene går forbi reklame på deres hovedside, viser innholdet som sitt eget ved hjelp av innramming (embedding) eller som The Wall Street Journal, de krever betalt av brukere for permanent gyldige lenker. Av og til kan dyplenking medføre juridiske skritt slik som 1997-saken Ticketmaster versus Microsoft, hvor Microsoft dyplenket til Ticketmasters nettside fra dets Sidewalk-service. Denne saken ble løst da Microsoft og Ticketmaster arrangerte et lisenssamarbeid. Ticketmaster forsøkte seg igjen senere med en tilsvarende sak mot Tickets.com, og dommeren i denne saken dømte at slik lenking var lovlig så lenge man klargjorde hvilken nettside som eide lenken.[2]

Kritikk[rediger | rediger kilde]

Mange kritikere hevder at slike nettsider bare vil etablere en politikk som vil «lisensiere» slike ting som lenker til høyeste tilbyder. De argumenterer med at lenker er en fundamental del av den «brukervennlige» nettsurfingen, og at begrepet 'dyplenking' er unødvendig: dyplenking er ikke noe annet enn hyperlenking.

Selv de som ikke finner feil med å benytte dyplenking tolererer sjelden innramming (embedding) av andre nettsteders innhold (hentelenking?), der man benytter medieinnhold fra andre sider inne på ens egen nettside. Det forårsaker f.eks. at nettleseren henter bildet direkte fra originale nettserveren, ved bruk av skaperens nettverksbåndbredde uten noen fordel for dem, og ofte i strid med verkeiers intensjoner.

Rettsavgjørelser[rediger | rediger kilde]

Antagelig er den tidligste saken som omhandler dyplenking-temaet den skotske 1996-saken Shetland Times vs Shetland News hvor Times beskyldte News for å hente inn historier fra Times' nettside som sine egne.

I begynnelsen av 2006 i en sak mellom søkemotoren Bixee.com og arbeidsformidlingsnettsiden Naukri.com, forbød Delhi High Court i India Bixee.com fra å dyplenke Naukri.com.[3]

I desember 2006 bestemte en domstol i Texas at det å lenke til videoinnhold fra en motocross-nettside til videoer på en Texas-baser motocross-videoproduksjonsnettside ikke kunne betraktes som fair use. Retten ga deretter en injunction.[4] WestLaw-siteringen for denne saken som er 2006 WL 745161 er ikke fritt tilgjengelig.

I en dom fra februar 2006 bestemte den danske maritime og kommersielle rett i København at systematisk nettsøk, indeksering og dyplenking av portalnettsiden ofir.dk av eiendomsnettsiden Home.dk ikke var i konflikt med dansk lov eller EUs databsedirektiv.

Retten stadfestet til og med at søkemotorer er ønsket for å få en fungernde Internett i dag. Og når man publiserer informasjon på Internett, må man anta og akseptere at søkemotorer dyplenker til individuelle nettsider til ens nettsted.[5]

I Norge har FINN Eiendom gått til sak mot eiendomsmeglerselskapet Notar fordi de dyplenket fra sin egen portal direkte inn i FINNs database. Dette sier dommen som frikjente Notar på alle punkt og idømte saksøker FINN alle omkostninger: «Retten ønsker å påpeke at all den tid FINN har valgt å publisere sin database på Internett har det allerede skjedd en lovlig tilgjengeliggjøring for allmennheten. Det må dermed også presumeres at FINN for sin database har akseptert normal bruk av Internett som medium. Bruk av hyperlenker er en av de mest grunnleggende og mest benyttede funksjoner ved Internett, [...] Det er ikke slik at Notar utnytter FINNs database utover det som må sies å være normalt. [...] Ifølge saksøktes undersøkelser er det for eksempel nærmere 75 000 linker som peker mot FINNs sider. Disse pekerne må som utgangspunkt karakteriseres som positive for FINN, all den tid de genererer økt trafikk hos FINN.»[6]

Gisle Hannemyr har skrevet følgende betrakning: «Blant juristene har bl.a. professorene Jon Bing og Ole-Andreas Rognstad (2005) tatt til orde for at hyperlenking er å forstå som «tilgjengeliggjøring» i opphavsrettslig forstand. Rognstad argumenterer samtidig med at opphavsmannen i mange tilfeller må anses å ha gitt et stilltiende samtykke til at det lenkes til innholdet, så lenge dette skjer på en måte som er lojal mot opphavspersonens interesser.

Legger vi denne betraktningsmåten til grunn ser vi at det er uproblematisk å lenke til de fleste andre websider så lenge sidene det pekes til i seg selv er lovlige og også er lagt lovlig ut på nettet. Alle som legger sider ut på nettet vet at det kan lenkes til sidene, og at dette endog er vanlig å gjøre.»[7]

Opt out[rediger | rediger kilde]

Nettsideeiere som ønsker å hindre søkemotorer fra å dyplenke kan benytte den eksisternde Robots Exclusion Standard (/robots.txt file) for å spesifisere deres ønske eller ellers hvordan innholdet skal indekseres. Noen føler at innholdseiere som ikke angir en /robots.txt-fil implisitt sier at de godtar dyplenking enten av søkemotorer eller andre som vil lenke til deres innhold. Andre tror at innholdseiere er uoppmerksomme på Robots Exclusion Standard eller ikke bruker robots.txt for andre grunner. Dyplenking praktiseres også utenfor søkemotorsammenhengen, så noen deltagere i debatten spør om relevansen til Robots Exclusion Standard rundt kontroversene rundt dyplenking. Robots Exclusion Standard er ikke en standard som programmeringsmessig implementerer politikken, dermed er det opp til søkemotorer og andre å følge de settingene som er satt.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Tim Bray (11. september 2003). «"Deep Linking" in the World Wide Web». W3. Besøkt 30. mai 2007. 
  2. ^ Finley, Michelle (30. mars 2000). «Attention Editors: Deep Link Away». Wired News. 
  3. ^ «High Court Critical On Deeplinking». EFYtimes.com. 29. desember 2005. Besøkt 30. mai 2007. 
  4. ^ Declan McCullagh. «Judge: Can't link to Webcast if copyright owner objects». News.com. Besøkt 30. mai 2007. 
  5. ^ «UDSKRIFT AF SØ- & HANDELSRETTENS DOMBOG». bvhd.dk. 24. februar 2006. Besøkt 30. mai 2007. 
  6. ^ Egil Wettre-Johnsen (28. januar 2004). «FINN krevde hyperlenke fjernet Full seier til Notar». Handel.no. Besøkt 6. juni 2007. 
  7. ^ Gisle Hannemyr (2007). «Lommejuss omkring digitale medier av Gisle Hannemyr». Besøkt 16. juli 2007.