Dvergmallefamilien

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Dvergmallefamilien
Ictalurus punctatus
Ictalurus punctatus
Vitenskapelig(e)
navn
:
Ictaluridae
Gill, 1861
Norsk(e) navn: dvergmallefamilien
Hører til: maller,
Ostariophysi,
egentlige beinfisker
Antall arter: 51
Habitat: limnisk
Utbredelse: Nord- og Mellom-Amerika
Delgrupper:

Dvergmallefamilien er en gruppe maller som hører hjemme i Nord-Amerika.

De har åtte skjeggtråder på hodet: to på snuten, to på overkjeven og fire på underkjeven. Huden har ikke skjell. Første stråle i rygg- og brystfinnene er som regel omdannet til en pigg. Mellom rygg- og halefinnen er det en fettfinne. Den største arten er blåmalle (Ictalurus furcatus) som kan bli 50 kg tung og 160 cm lang. Pylodictis olivaris blir nesten like lang, 155 cm.

Det opprinnelige utbredelsesområdet er i Nord-Amerika, fra Canada til Guatemala, men de er blitt satt ut i nye områder over hele verden. Den vanligste arten i Europa er dvergmalle (Ameiurus nebulosus), som også finnes i Asker i Norge. To andre arter som har etablert seg i Europa, er svartmalle (Ameiurus melas) og kanalmalle (Ictalurus punctatus).

Dvergmallene er nattaktive rovfisker som jakter langs bunnen i ferskvann. Tre slekter (Prietella, Trogloglanis og Satan) har tilpasset seg et liv i underjordiske vannforekomster og mangler øyne og pigment i huden.

I Nord-Amerika er disse fiskene populære mat- og sportsfisker, og catfishes er en viktig del av kulturen i Sørstatene.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Ictaluridae – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Ictaluridae – detaljert artsinformasjon