Drammens radio

Drammens radio var trolig Norges første piratradio. Den kom på lufta i Drammen 11. januar 1924. Den første tillatelsen til å inneha et lovlig radioapparat ble gitt av Telegrafstyrelsen 7. juli 1924. Sendingene ble derfor stoppet av politiet 22. februar 1924.

Allerede i desember 1923 var sendingene i gang, men da med en liten svak hjemmelaget sender. Senderen var 20 Watt og sendte på frekvens 770kHz (390m). Sendingene dekket hele Drammen samt store deler av Oslo.

Forhistorien til radiostasjonen er spesiell. To ungdommer, Birger Holth (15) og Gunnar W. Bergstrand (18) tjente noen ekstra kroner på å bygge radioapparater etter skoletid som de solgte til venner og kjente slik at de kunne ta inn prøvesendingene fra Oslo. Da denne tok slutt i en periode på grunn av flytting av senderen stoppet også salget av radioapparater opp. Noe måtte derfor gjøres!

Holth og Bergstrand fikk idéen om å bygge sin egen sender som ble plassert på soverommet til Holth i Eliesonsgt. 1 i Drammen. Den høytidelige åpningen fant sted 11. januar 1924 med opplesning og trekkspillmusikk. Sendingene fortsatte hver kveld med Drammens sangforening og Drammen jazzband bestående av gutter i 14-15-årsalderen som var skolekamerater. Pellerins margarinfabrikk kjøpte reklame i form av smør som Holth fikk som betaling. Smøret solgte han videre til sin far. Salget av radioapparater tok seg kraftig opp, og de to guttene ble så populære at Drammens Tidende flere ganger skrev positive artikler om disse entusiastiske ungguttene. Guttene hadde også annonser i Drammens Tidende hvor de annonserte sine radioapparater og sendetider for radiostasjonen. Senderen var selvsagt ulovlig og i strid med telegrafloven som gav staten enerett til meddelelser gjennom linjer. Til stor fortvilelse for lytterne ble guttene arrestert og bøtelagt. Senderen, som de hadde bygget selv, ble inndratt til fordel for statskassen. Det tekniske geniet var Bergstrand. Han hadde lest om radioens utvikling i tekniske blader og foreslo at de skulle bygge en AM sender. Holth var mer utadvendt og den underholdende typen som fikk med seg venner og kjente. Det var stort sett han som stod for selve programmene og ikke minst salget av radioapparatene. Holth utdannet seg til ingeniør og flyttet til Oslo hvor han i mange år solgte antenner til Televerket. Han arbeidet visstnok også for NRK. Bergstrand gikk inn i militæret som sambandsmann og reiste på hvalfangst noen år som telegrafist. Han var den andre personen i Norge som fikk radioamatørsertifikat. I 1939 flyttet han til Oslo og arbeidet for NKL i flere år. Han fikk 2 sønner, Gunnar og Rolf. Bergstrand døde i 1980.

Drammens radio var nok den første piratradioen i Norge, og utrolig nok var initiativtakerne to gutter som så for seg fremtiden. På denne tiden var det flere radioamatører og de lyttet mye til Radio Aberdeen. Kvaliteten på sendingene var nok så som så, men dette var noe helt nytt og revolusjonerende. Hadde Holth og Bergstrand vokst opp i USA på denne tiden kunne de startet både radiostasjon og fabrikk for produksjon av radioapparater. I 1925 ble det kun gitt noen få konsesjoner i Norge til nettopp private aktører. Dette fordi Telegrafstyrelsen ikke hadde penger til å etablere å drive radio. I 1933 fikk derimot Staten gjennom Norsk rikskringkasting monopol med Arbeiderpartiets stemmer.

Etter dette gikk det mange år før monopolet ble opphevet. I 1980 ble Norsk nærradioforening etablert i Stavanger av Rolf Pedersen. Foreningen stod bak en rekke piratsendinger samt blad og andre informasjonsredskaper som skulle forsøke å påvirke folk og politikerne. I desember 1981 fikk Siddis radio konsesjon som den første private radioen siden 1933 under konsesjonsnavnet Norsk nærradioforening.

Også Rolf Pedersen startet opp sendingene på soverommet som Holth. Derimot på FM-båndet og med helt andre tekniske hjelpemidler. Senderen var plassert på Ullandhaug og i Televerkets eie. Private sendere ble først tillatt noen år senere under en meget streng kontroll.