Ullandhaug

Ullandhaug er en gammel gård, en fjelltopp og et delområde i Hillevåg bydel i Stavanger kommune i Rogaland fylke.

Bondegården

Jernaldergårdens langhus

Ullandhaug grenser til Sola kommune i sør, mot Tjensvoll i nord, Madla i vest, og Hillevåg og Auglend i øst.

De eldste tegnene på folk på Ullandhaug er funnene av en pilespiss av skifer og en flintdolk.

Den eldte bosetningen er fra folkevandringstiden, ca. år 350 til 550. Gården lå ved toppen Lille Ullandhaug, med praktfull utsyn over Nord-Jæren og Hafrsfjord. En har senere forsøkt å rekonstruere gården og laget Jernaldergården. Jernaldergården er den eneste i sitt slag i Norge, gjenreist på restene etter en bondegård fra folkevandringstiden. De tre husene er innredet med utstyr og husgeråd, og det brenner levende ild på de opprinnelige ildstedene. Jernaldergården som stiftelse er faglig og administrativt underlagt Arkeologisk museum i Stavanger.

Gården brant ned og ble forlatt en gang midt på 500-tallet. Den lå øde i over 1400 år til den ble undersøkt av Bjørn Myhre i 1967 og 1968. Allerede før utgravningene begynte var det en forutsetning at anlegget skulle restaureres på basis av funnene fra undersøkelsen. Det rekonstruerte anlegget sto ferdig i 1975. Siden den tid har man arbeidet med å finne ut hvordan gården fungerte da den var bosatt. Alle husene hadde jordgulv, men var ellers bygget av tre med ytre murer av stein som beskyttelse mot væte og vind. På taket var det trolig torv. Taket ble båret av to rader stolper som sto inne i husene. To og to stolper var bundet sammen med en tverrbjelke slik at de dannet en grind. Grindbygde hus har vært i bruk i Rogaland helt opp til våre dager. På det ene huset er det et tilbygg som kan ha vært redskapsskjul eller vedbod. Dette minner veldig om tilsvare skuten vi finner på Jærhusene i senere tid.

Fra middelalderen har en et funn av en sølvskje med en latinsk tekst. Den kan være fra andre halvdel av 1400-tallet. Den har en tekst om evig kjærlighet. Det kan ha vært en forlovelsesgave. Det er ikke navn eller initialer på den.

I 1567 eide biskopen 0,5 vett korn i Ullandhaug. Omkring 1620 finner vi ikke biskopen som eier. Noen har betalt leien (landskylden) i 1567, men om Ullandhaug var bosatt eller ble brukt som en tilleggsjord til en annen gård det vet vi ikke.

I 1594 betalte Endre Ullandhaug tre spann korn i tiende. Han betalte ikke tiende i 1595 eller 1596. I 1595 ble en ikke navngitt kvinne fra Ullandhaug gravlagt i Stavanger domkirke. I 1602 betalte Mikkel et halvt spann korn og Olav Ullandhaug ett spann i tiende til kongen. Ullandhaug var da delt mellom Jåtten skipreide og Vår Frue sokn, med en bonde på hver side av skillet. I 1603 betalte Olav Ullandhaug skatt og Mikkel var borte. I 1604-05 betalte likevel Mikkel Ullandhaug en vett korn i landskyld. I 1613 betalte Osmund Ullandhaug skatt. Da er også Olav borte.

Siden har gården blitt drevet.

Bo- og kontorområde

Jordbruksarealet har siden 1950-tallet minket kraftig som følge av boligbygging. Kontorbygg som Universitetet i Stavanger, IRIS – International Research Institute of Stavanger (tidligere Rogalandsforskning), Oljedirektoratet, Petroleumstilsynet, NRK Rogaland og Universitetssykehuset har også tatt stor arealer.

Stavanger radio hadde ti store radio- og telegrafmaster, og betongfundamentene til bardunfestene kan ennå sees i skogen. Mastene ble revet i 1935. De fikk tilnavnet «Hyleren på Ullandhaug».^{[trenger referanse]} De hadde i mange år sine kontorer og master der en i dag har NRK Rogaland.

Fjellet Ullandhaug og Ullandshaugtårnet

Ullandhaugtårnet rager høyt over byen

Foto: Anders Almaas

På toppen av fjellet er det en stein som ligger 138,95 moh. og er det høyeste punkt i Stavanger kommune. Ved siden av toppen står landemerket Ullandhaugtårnet.

Området rundt Ullandhaug ble tidlig et turmål for innbyggerne i Stavanger. Stavanger Turistforening ble stiftet i april 1887, og i årboken fra 1893 står det:

 «Veien til Ullenhaug har man besørget udbedret, saa at den nu kan befares med hvilkesomhelst Kjøreredskaber, og ved kjøp af et større areal af „store Ullenhaug“ har man erhvervet seig Eigendomsrett og Adgang til det samme, og er man betænkt paa i den nærmeste Fremtid at opføre en Bygning paa Toppen, hvorfra der haves en storartet Udsigt saavel indover Fjeldene som udover Havet».

Haraldstårnet ble reist på toppen av Stavanger Turistforening i 1896. Det ble bygd til minne om slaget i Hafrsfjord. Haraldstårnet sto der Ullandhaugtårnet er i dag. Finansieringen kom fra et større tilskudd fra Samlaget, forløperen til Vinmonopolet. Tårnet skulle være et utfartsmål, men også et minne om samlingen av Norge i 872. Innvendig var det et høysete i dragestil og store malerier av Gudmund Stenersen som framstilte slaget i Hafrsfjord. Tårnet ble svært kostbart for Turistforeningen, og i 1899 ble det gitt til Stavanger kommune. En del av Haraldstårnet ble ødelagt under andre verdenskrig, da den tyske okkupasjonsmakten la et luftvernbatteri her. Tårnet ble revet i 1963.^{[trenger referanse]}

Dagens Ullandhaugtårnet er et telekommunikasjonstårn og landemerke. Tårnet ble bygget i 1964 av det daværende Televerket og er 64 meter høyt. Toppen av tårnet rager 202 meter over havet, Det gjør den til Stavangers høyeste punkt om en regner med byggverk. Tårnet drives nå av Telenor. Det går trapper et par etasjer opp fra bakkeplan til et utsiktsplatå som er åpent for allmenheten. Det er en liten kafe på utsiktsplatået som er åpen noen timer hver helg.

I november 2001 fikk daværende ordfører i Stavanger et brev fra en fem år gammel jente med forslag om å pynte tårnet med julelys til julen. Ordføreren tok kontakt med Telenor, som likte ideen og satte den ut i livet. Den 7. desember 2001 ble julelysene tent for første gang. Lysene tennes nå 1.søndag i advent hvert år og varer hele julen.

Sørmarka

Utdypende artikkel: Sørmarka (Stavanger)

Tidligere var hele området ved Ullandhaug jordbruksland, men et større skogreisingsprogram startet i 1910. I 1933 satte fylkesskogmester Andersen fram et forslag om et større sammenhengende skogområde sør for Ullandhaug, kalt «Sørmarka». Idéen ble positivt mottatt av formannen i Rogaland skogsselskap, Cornelius Middelthon. To ganger i året var elever fra skolen i Stavanger med på sette ut nye trær i området. I fra 1930 og i mange år framover ble det hvert år plantet ut om lag 20 000 planter. Stavanger skoglag ble stiftet i 1942. Den storstilte utplantingen fortsatte til midten av 1950-årene, men det ble så stopp i mange år. Etter år 2000 er aktiviteten tatt opp igjen, og det er hvert år blitt satt ut flere tusen planter.^{[trenger referanse]}

Planen var at Sørmarka skulle være en naturpark, og styret i Skoglaget sendte i 1943 en søknad til Stavanger kommune om å frede et skogsfelt på 458 dekar: 74 dekar i Auglendsmarka, 55 dekar i Smiths minne, 345 dekar i Revheimsmarka og 110 dekar i Sørmarka. Skoglaget skulle ta seg av å pleie området. Planen ble godkjent av kommunen i 1944.^{[trenger referanse]}

Overrennet til hoppbakken ved Ullandhaug ble bygget i 1938. I 1939 var det hopprenn her med 10 000 tilskuere. Snøen ble fraktet med tog fra Kongsberg! Blant de 29 deltakerne var også Birger Ruud. Også i 1951 var det et større hopprenn i skogen. Ernst Knudsen fra Kongsberg satte bakkerekorden på 33 meter. Etter at en orkan blåste overrennet ned, ble det bygd opp igjen i 1948.^{[trenger referanse]}

Delområdet

Delområdets areal er 2,55 km² og innbyggertallet i 2005 var 6 636 personer.

Ullandhaug er inndelt i elleve grunnkretser: Våland vest, Mosvatnet øst, Bekkefaret 1-6 og Mosvatnet sør 1-3.