Dovenfugler

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Dovenfugler
Skjelldovenfugl (Nystalus radiatus)
Skjelldovenfugl (Nystalus radiatus)
Vitenskapelig(e)
navn
:
Bucconidae
Norsk(e) navn: dovenfugler
Hører til: spettefugler,
moderne fugler,
fugler
Antall arter: 35
Habitat: tropisk skog
Utbredelse: Amerika
Delgrupper:

Dovenfugler er ei gruppe spettefugler som hekker fra Sør-Amerika til Mexico. De 35 artene av dovenfugler er nærmest beslektet til jakamarer.

Dovenfugler er små og tjukkfalne. I kroppsforma ligner de mye på jakamarer, men mangler de glansfulle fargene til jakamarer. Hodet er stort og tjukt, nebbet er kort og ender i en liten krok. Fuglene har en mørk og lite kontrastfull fjærdrakt. Rundt nebbrota vokser det en sterk bust. Halen er vifteforma, vingene er korte og brede, et unntak er arten svalevinge (Chelidoptera tenebrosa) som har lange og mer spisse vinger. Dovenfugler kan variere i lengde fra 16 til 20 cm.

Dovenfugler har fått namn etter måten de jakter, en dovenfugl sitter ofte urørlig på ei grein og venter og snapper insekt i lufta som kommer nær. De tar sjeldent bytte fra bakken. De er hovedsakelig insektetere, men kan og ta små virveldyr. Dovenfugler hekker i grupper eller som enslige par. De graver hol i bakken eller i termittuer til reirplass. Inngangen til reiret blir kamuflert med greiner og blader. Kulla har to til tre kvite egg, begge foreldra ruger. Ungene oppholder seg i reiret i 20 til 30 dager etter klekking.

Systematikk med arter[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Bucconidae – bilder, video eller lyd