Ségolène Royal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ségolène Royal

Ségolène Royal (født 22. september 1953 i Dakar i Senegal) er en fransk politiker som representerer det franske sosialistpartiet. Hun har siden 2004 vært leder av regionrådet for Poitou-Charentes. I perioden 1988 til 2012 var hun medlem av Frankrikes nasjonalforsamling og hun har hatt flere ministerposter. I 2007 var hun Sosialistpartiets kandidat i det franske presidentvalget hvor hun tapte for Nicolas Sarkozy i den avgjørende runden 6.mai 2007. Hun var kandidat til ledervervet i det det franske sosialistpartiet i 2008, men tapte med snau margin til Martine Aubry. Hun erklærte seg på ny som presidentkandidat i 2010, men gikk ikke videre fra første runde av sosialistpartiets nominasjonsvalg i 2011. Hun tapte gjenvalg til Frankrikes nasjonalforsamling i juni 2012.[1][2]

Biografi[rediger | rediger kilde]

Royal er datter av Jacques Royal (oberst i artilleriet) og Hélène Dehaye. Hun møtte François Hollande i 1978 og hadde et langvarig samboerskap med ham. I 2007 opplyste Royal at samboerforholdet var opphørt.[3] Paret har fire voksne barn i sammen.

Utdanning[rediger | rediger kilde]

Politisk karriere[rediger | rediger kilde]

Ministerroller[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Royal concedes bitter defeat in La Rochelle France24, 17.juni 2012
  2. ^ L'inexorable chute de Ségolène RoyalLe Figaro, 17.juni 2012
  3. ^ For Royal and Hollande, the party's overThe Guardian, 18.juni 2007

Se også[rediger | rediger kilde]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Publikasjoner[rediger | rediger kilde]

  • Le printemps des grands-parents, Éd. Robert Laffont, 1987.
  • Le Ras-le-bol des bébés zappeurs, Éd. Robert Laffont, 1989.
  • Pays, paysans, paysages, la réconciliation est-elle possible ?, Éd. Robert Laffont, 1993.
  • École, informatique et nouveaux comportements, Éd. L'Harmattan, 2000.
  • La vérité d'une femme, Éd. Stock, 2001.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikiquote Wikiquote: Ségolène Royal – sitater