Diskusjon:Stefamilie
Låst[rediger kilde]
Redigeringskrig, vennligst ta videre utvikling av artikkelen via diskusjonssiden. Redigeringskrig er ikke kommunikativt akseptabelt. noorse 28. jul 2009 kl. 01:19 (CEST)
Disse endringene[1] er helt uakseptable. Her slettes dokumentere opplysninger, som betydningen av ordet stemoderlig, over en lav sko. En norsk ordbok holder tydeligvis ikke som referanse i følge Orland. Et veldokumentert og sentralt psykologisk forskningsfelt som vold mot stebarn (som til og med har gitt opphav til et eget begrep), som er midt i temaet for artikkelen, blir fullstendig slettet. Denne artikkelen må nok merkes som både tendendiøs og ukorrekt etter Orlands redigeringer. Jylla 28. jul 2009 kl. 01:21 (CEST)
Daly & Wilson[rediger kilde]
Det kan virke som om mye av det som var å lese her ikke bare er riktig, men også høyst relevant. Jeg foreslår at vi legger noe à la dette inn i artikkelen:
Forskning viser at barn som vokser opp med stefamilier er langt mer utsatt for overgrep enn barn ellers i samfunnet. Pionerene innfor forskningen på dette var de to canadiske psykologiprofessorene Martin Daly og Margo Wilson, som fant opp begrepet «Askeptott-effekten» for å beskrive de epidemiologiske forholdene de observerte i stefamilier. Blant kanadiske førskolebarn som lever med to biologiske foreldre er omtrent 1 av 3000 registrert som utsatt for barnemishandling, mens 1 av 75 som lever med en steforelder er registrert som utsatt for barnemishandling.[1] Lignende mønstre har blitt funnet i Storbritannia, Korea, Nigeria, Hong Kong, Australia, Finland, Paraguay, Colombia, Malaysia og Trinidad, og Daly og Wilson beskriver slektskapsseleksjon som årsaken til denne diskrimineringen.[1]
- ^ a b Forbes, Scott (2005). A natural history of families. Princeton University Press. s. 179. ISBN 9780691094823.
Jeg har lest over en del forskningsartikler nå, og det er masse evidens for en slik «Askeptott-effekt». Det ser ut til å være klar enighet blant psykologer om at dette fenomenet eksisterer, og også er høyst relevant. Et par eksempler på kritikere finnes det, deriblant filosofen David Buller, men disse ser relativt marginale ut. —Kjetil_r 28. jul 2009 kl. 02:15 (CEST)
P.S.: Man kan selvsagt legge inn et titalls referanser til til fagfellevurderte forskningstidsskrifter om man vi dokumentere denne effekten, men jeg mener dette neppe er nødvendig i dette tilfellet. —Kjetil_r 28. jul 2009 kl. 02:17 (CEST)
- Jo, det er nok som du sier, effekten finnes, og den en dokumentert. Mitt anliggende sist natt var f.o.f. å sørge for at stoffet ble gitt en leksikalsk, nøytral form, med relevante kilder.
Dessuten er det vel et redaksjonelt spørsmål hvor stor andel av artikkelen stefamilie som skal handle om dette, i forhold til andre perspektiv på stefamilier (professor An-Magritt Jensen ved NTNU er vel blant de som har forsket mest på stefamilier i Norge, jfr boksøket her, se også Irene Levins Stefamilien - variasjon og mangfold (1994) ISBN 82-588-1007-3), og/eller om vi skal legge den største delen av dette avsnittet inn i artikkelen Askepott-effekten. Mvh MHaugen 28. jul 2009 kl. 22:07 (CEST)
- Nei, du var opptatt av å sensurere bort relevant og dokumentert informasjon som ikke passet med ditt eget verdensbilde (bevis - hvorfor fjernet du f.eks. den dokumenterte betydningen av ordet stemoderlig?). I kampen for å sensurere bort denne informasjonen ble artikkelen låst og jeg blokkert, et skandaløst misbruk for å fremme egne synspunkter. Forslaget til kjetil_r er rimelig likt det jeg skrev. Andre brukere drev også redigeringskrig for å tvinge gjennom at artikkelen stefar skulle være en egen artikkel på én linje, og at stemor skulle omdirigeres dit, i stedet for å omdirigere begge til det kjønnsnøytrale stefamilie (tilsvarende løsningen på engelsk Wikipedia). Disse brukerne nektet å diskutere endringene eller forholde seg til argumenter for at dette var løsningen valgt andre steder, og misbrukte blokkeringer for å tvinge gjennom synspunktet sitt.
- Ingen har nektet deg å skrive om Jensen eller Levins forskning, men du var ikke interessert i å bidra innholdsmessig. Jylla 29. jul 2009 kl. 21:36 (CEST)
- Man kan gjerne legge til noe om at påpekning av biologiske mekanismer her skaper slikt raseri blant enkelte, det tas bl.a. opp i Dag og Tid-artikkelen og er behandlet andre steder også. Jylla 29. jul 2009 kl. 22:00 (CEST)
- Jeg ser du har litt misforståelser mht hvordan ting foregår her. Selv om det er fritt fram hele tiden, har det utviklet seg en form for skikk, med at en ikke går for mye inn i en artikkel midt i en redigeringsprosess, så lenge den ser ut til å gå i rimelig retning. Kommentarene blir derfor på diskusjonssidene.
- Slik artikkelen nå er blitt, er den en eneste stor reklame for at steforeldre er utelukkende av det onde. Det ligger ikke i de canadiske tallene at alle steforeldre er umulige (å bare beskrive det er misbruk av statistikk) - ei heller i alle litterære frembringelser. Over litt tid blir der vel innlagt noe mere balanse - men ikke forvent at den som kommenterer slikt er den som blir kallet til å rette opp noe. Men ellers enig - biologi er skummelt, (og vel ikke alltid like lett å tolke). Bjørn som tegner 29. jul 2009 kl. 22:17 (CEST)