Diskusjon:Otteidkanalen

Otteidkanalen - Otteid kanal

Disse sidene var omdirigert til Haldenkanalen. Det var feil! Det eksisterer en plan om å bygge en kanal. Den er ikke bygd. En kanal er oftest bygd med gjennomstrømmende vann for å frakte tømmer og båter. Det som Engebret Soot bygde var vel en kjerrat og tømmerrenne?? Det er to muligheter:

1. Beholde navnet Otteidkanalen innlede med de planene som har eksistert om å frakte båter etc. Og sener fortelle om det systemet som har vært.
2. Splitte den på samme måte som Sootkanalen (slusesystemet) og Grasmobanen. Det blir da for eksempel Kjerraten på Otteid og Otteid tømmerrenne pluss eventuelt Otteidkanalen. Marker kommune kaller den for Otteidkanalen. Her er det egentlig fritt fram for den som ønsker å grave i stoffet. mvh Gryphonis 4. des 2010 kl. 05:22 (CET)

Hestejernbane

Norges 2. jernbane ble bygd her, men har ikke funnet mye om den. Gryphonis 10. des 2010 kl. 00:05 (CET)

Vannskillet

Det står: «Det var ved denne dammen vannskillet gikk. 21Fylkesvei 21 er lagt på fylling over dammens østlige side, veien er dagens vannskille.»

Noe er feil her. Vannskillet går i dag, som vist på kart, mellom Skinnarbutjern og østre Otteid. På NVEs kart renner vannet ut fra Skinnarbutjern rett sørover. Bekken som renner ut ved Østre Otteid er en bifurkasjon.

Bør endres til: «21Fylkesvei 21 er lagt på fylling over demningens østlige side.» mvh Gryphonis 25. jan 2011 kl. 11:11 (CET)

Nei, det er ikke så galt som du synes det ser ut. «Dammen» refererer til den kunstig oppbygde dammen helt ved vestlige enden av det gamle kanalopplegget. Denne dammen er idag gjengrodd med småskog, men konturene sees i terrenget. Siste del av kanalen fram til denne dammen er fylt igjen, og veien går på denne fyllingen som altså ligger mellom nevnte dam og Skinnarbutjernet. Det er ingen tvil om at Skinnarbutjernet drenerer sørøstover langs det gamle kanalløpet og ut til Store Le. At den gamle dammen ikke hadde utløp til Øymarksjøen, skyldtes nok at vannet behøvdes mer i andre enden av anlegget. Kartskissen som i artikkelen antyder en bekk fra tjernet og ut til Øymarksjøen er feil. Det er videre såpass til høydeforskjell på de tre vannspeilene at det blir feil å snakke om bifurkasjoner. (Send meg en email med din adresse, så kan jeg sende deg noen bilder...) TorSch 25. jan 2011 kl. 12:27 (CET)

Vent litt. Da jeg omsider fant frem til NVE's kartverk og fant den bekken du refererer til, kom jeg likevel i tvil. Jeg blir nødt til å sjekke opp det bekkedraget etter at snøen er borte, inntil videre får jeg tilby remis - jeg er faktisk ikke sikker på hvilket av de to utløpene som er aktivt ved lav vannstand. Jeg har på sommertid vært ned til båtrampa ved Otteid øst/Store Le og sett bekken som kom ovenfra - men jeg fotgikk ikke den bekken for å bekrefte at vannet i den faktisk kom fra Skinnarbutjernet, eller bare fra myrdraget ovenfor. Altså er din oppfatning av bifurkasjon grei nok - at vårflom-vann renner begge veier. Vi får sende ut en ekspedisjon til våren en gang! TorSch 25. jan 2011 kl. 13:11 (CET)

Kartet i artikkel er delvis kopi av NVEs kart. Søndre bekk er ikke med fordi jeg antok at dette løp var stengt under fløting. Vannskillet er tegnet inn ved enden av kanalen på Østre side. Det betyr at normalt renner vannet ut i den bekken som ikke er tegnet inn. Ved flom eller høy vannstand renner vannet også ut ved Østre Otteid. Dette fenomen heter pseudo-bifurkasjon.

Jeg vet ikke hvordan demningen er i forhold til veien Øst/Vest Gryphonis 25. jan 2011 kl. 19:38 (CET)

Jeg har vært ute på «en ekspedisjon» idag, palmesøndag, og orientert meg i terrenget. Med hensyn til vannskillet er det vanskelig å konkludere, Skinnarbutjernet har tre, kanskje fire utløp! Det største/vannrikeste nå i vårsmeltingen (A) går fra tjernet via kanalen mot Østre Otteid og Store Le, videre ett utløp (B1) etter bekken (som ikke er tegnet inn på din plansje) og ut i «Bottenviken» i Øymarksjøen. Det renner også en bekk (C) ut fra den vestre kanalen (vestligst i tjernet) og under fylkesvei 21, der restene av den gamle renna står. En nett liten foss nå i smeltingen, men definitivt tørrlagt på sommerstid. Et fjerde utløp (B2) finnes mindre enn hundre meter fra bekken (B1), og det synes som disse to bekkene nå møtes og renner samlet ut i «Bottenviken». Bekken B2 er nok også tørrlagt om sommeren. Jeg har tatt masse bilder, men det er ikke så mange av dem som ville egne seg i artiklene, vi får se. Halvt gjengrodde kanaler som stort sett viser vannspeil duger ikke.

Men jeg var nede og lette etter spor fra Gjøsbubanen også, og snakket med lokale som pekte ut endel detaljer. Jeg er nå overbevist om at banen i hovedsak fulgte dagens lokalveitrasé fra Gjøsbu og over til «Bottenviken». Jeg fant både starten og sluttpunktet på banen; men veldig høy vannstand i begge vannene gjorde at detaljer sto under vann, og bildene må kanskje tas omigjen senere. TorSch 17. apr 2011 kl. 23:22 (CEST)

Velkommen tilbake fra ekspedisjonen. Først det som etter min mening er klart:

1. Hestejernbanen, Gjøsbubanen er tegnet inn på dagens lokalveitrasé fra Gjøsbu og over til «Bottenviken», unntatt omtrent 50 meter i hver ende. Dette er det vanskelig å få fram på kartet, men bør forklares i teksten. Jeg antok dette, men har nå fått det bekreftet.
2. Når en innsjø eller et myrområde har mer enn ett utløp til to hovedvassdrag er det en pseudo-bifurkasjon. Skinnarbutjern er en pseudo-bifurkasjon.
3. Det er tre utløp: A, B1 og C. A og C er beskrevet i de tømmerfløtingskildene jeg har lest. For ikke å miste vann under fløting ble trolig B1 stengt. C er ikke tegnet inn på NVEs kart.

Vannskillet. Utløpet B1 (kommer fra bukt i Skinnarbutjern) renner i økonomisk kartverk inn i et myrområde. Det kan derfor være flere bekker som kommer ut av myrområdet, men det er trolig bare et hovedutløp fra bukta i Skinnarbutjern. Utløpet A rant tidligere inn i et myrområde. Først ble kanalen bygd, deretter ble myrområdet, ved og etter kanalen drenert. På økonomisk kartverk er det tegnet inn dreneringsgrøfter. Din observasjon er at utløp A har størst vannføring, det tyder på at dette er hovedutløpet. De to eller tre utløpene til Haldenvassdraget må imidlertid summeres, eller vi må vente til laveste vannstand for å fastslå hvor det siste utløpet renner. Ved flom i Glomma renner vannet i Vingersnoret motsatt vei av den vanlige og kan dermed drenere vann gjennom Vingersjøen til Vrangselva, som renner inn i Sverige. Dette er en bifurkasjon. NVE har tegnet inn vannskillet der Vingersnoret normalt er tørrlagt. Dette tilsvarer din definisjon av vannskillet i artikkelen (1).

Hvor er vannskillet i Lesjaskogsvatnet? NVE har forstatt etter vannskillet i terrenget og krysser vannet i et tenkt høydedrag over vannet. Et tilsvarende vannskille for Skinnarbutjern går fra første e Hestejernbane til komma i 112,5. Der linjen treffer vannkanten dreies den mot andre n i Skinnarbutjern og deretter nordover (2). Den tredje definisjonen på vannskillet er den som er tegnet inn på kartet og som stammer fra NVE (3). Denne vurderingen nærmer seg snart «grunnforskning», det skal vi ikke ha på Wikipedia. Wikipedia samler etablert kunnskap, og det må finnes en ekstern kilde hvor stoffet kan verifiseres. Den eneste kilden vi har er NVEs vannskille som er tegnet inn på kartet. Jeg foreslår at «Skinnarbutjern er vannskillet mellom Haldenvassdraget og Upperudelven. Skinnarbutjern har utløp til begge vassdragene, dette heter pseudo-bifurkasjon».

Jeg fant mer informasjon om Skinnarbutjern som eventuelt kan bli med (eller i en egen artikkel om Skinnarbutjern):

Skinnarbutjern Natur i Østfold, hefte 1-2/2006

• Side 47: I 1827 ble det bygd en tømmerkanal fra Østre Otteid ved Store Le via Skinnarbutjern og over til Øymarksjøen. Denne kanalen var i drift fram til 1956 (Nilsen 1997). Siden Skinnarbutjern ligger flere meter høyere enn de to andre innsjøene, var ikke de to vassdragene i direkte kontakt. De store tømmer-mengdene som ble fløtet over her gjennom mer enn 100 år har vært en mulig spredningsfaktor for ferskvannsarter, ikke minst igler og snegl. Området har trolig representert en viktig innvandringsvei for ferskvannsorganismer fra det rike Vänern-området og over til Haldenvassdraget, enten via kanalen eller kanskje i tidligere tider da de to vassdragene kan ha stått i direkte forbindelse med hverandre her (Spikkeland m.fl . 1999)
• Side 48: Hvitfinnet steinulke finnes tallrik i strandområdene i Store Le, men er også kjent fra Øymarksjøen og vassdraget nedstrøms, om enn noe mer fåtallig enn i Store Le. Vi har ikke påvist denne arten i Rødenessjøen, og den har trolig spredt seg fra Store Le og over til Haldenvassdraget, og har ikke greid å forsere fossen/slusene ved Ørje. Den er for øvrig ikke registrert i Skinnarbutjern, som har avløp både til Store Le og Øymarksjøen, noe en skulle ha forventet dersom innvandringen har skjedd denne veien. Det kan imidlertid tenkes at arten er fåtallig og hittil ikke oppdaget, da innsjøen mangler steinete strender hvor arten lett kan påvises.
• Side 49: En tredje ulkefisk, steinsmett, finnes også i kommunen, både i Store Le, Skinnarbutjern, Øymarksjøen og Rødenessjøen.
• Side 50: Oversikt over fiskearter i Skinnarbutjern.

Jeg skal fikse kartet, men er det mer vi bør ha med på kartet? mvh Gryphonis 18. apr 2011 kl. 13:15 (CEST)

Jeg ser foreløpig ingen grunn til å forhaste seg med å endre på noen kart. Jeg har vært ved tjernet for å observere utløp ved høy vannstand, men før jeg/vi også har sett på utløp ved normal- eller lav vannstand, bør vi ikke trekke noen konklusjoner (lei for at det hørtes ut som at jeg gjorde det i sammendraget ovenfor). Jeg har forresten fått et tip om at Kanalmuseet på Ørje kan ha mye utfyllende stoff om både banen og kanalen ved Otteid, men jeg ser ikke noen mulighet til å sjekke ut museet før tidligst i begynnelsen av mai. TorSch 18. apr 2011 kl. 13:35 (CEST)

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Otteidkanalen. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• La til arkivet https://web.archive.org/web/20160310082850/http://www.smaalensveven.no/modules/theme.aspx?ObjectType=Article&ElementID=22123&Category.ID=26540 til http://www.smaalensveven.no/modules/theme.aspx?ObjectType=Article&ElementID=22123&Category.ID=26540

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 25. jun. 2018 kl. 15:34 (CEST)