Optisk oppløsning

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Intensitet som funksjon av plass; Rayleighs kriterium tilsvarer kurve C

Optisk oppløsning er et mål på den minste detaljen som kan skilles ut med et optisk instrument. Oppløsningen begrensen av optikkens kvalitet og design og dessuten av lysets diffraksjon. For lysmikroskop innebærer det at man ikke kan skille ut detlajer mindre en ca. lysets bølgelengde, circa en halv mikrometer.

For teleskop er det vinkeloppløsningen som er begrenset.

StubbDenne artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide eller endre den.