Krysshodemotor

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Prinsipp for krysshodemotor

Krysshodemotor er en totaktsmotor som brukes som skipsmotor. Motortypen har forbrenningsrom hvor spylekanal er adskilt fra veivrommet med et mellomgulv. Ved å benytte seg av krysshode-prinsippet får man en motor med veldig lang slaglengde. Dette vil si at motoren kan forbrenne mer brennolje pr. slag og utvinne mer energi fra den forbrente oljen, dermed utvikle mer effekt. Disse maskinene kan ha opp mot 100 cm boring, 300 cm slaglengde, og fra 20 000-80 000 kW.

Det er flere grunner til at to-takts krysshode dieselmotor er brukt i marin sammenheng:

  • Det gir en hastighet og dreiemoment som oppfyller kravet fra propellen, dvs. direktekoblet rett til propellen, uten noe gir eller clutch.
  • De er lette å vedlikeholde.
  • Det er den klart mest effektiv maskin man kan ha i et skip.
  • Den kan operere på tungolje, noe som er i utgangspunktet er restolje fra en raffineringsprosess og følgelig mye billigere enn raffinerte oljeprodukter.
  • De er saktegående ved ca. 60-120 omdreininger per minutt ved full last, noe som gjør det enkelt å overvåke motoren for å opprettholde kontinuerlig drift.

Krysshode er det som skiller typen fra andre motorer. Veivstangen som normalt går rett fra veivakselen og til stempelet, går isteden via et krysslager og så til stempelstangen og opp til stempelkronen. Krysslageret glir på skinner som skal ta sideveis belastning fra veivakslingen. I en vanlig dieselmotor vil sideveis belastning gi belastning og slitasje på sylinderforingen.

Siden motoren har adskilt spylekanal og veivrom er det ingen forurensing fra forbrenningen til oljen i sumpen. Dermed vil smøreoljen optimalt sett vare levetiden til motoren så lenge den blir tatt godt vare på. Men siden det ikke kommer olje opp fra sumpen til å smøre sylinderen må to-taktere ha et eget smøresystem for sylindersmøring. Denne smøreoljen blir forbrent sammen med brennoljen.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]