Forgasser

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Forgasser fra Piaggio Sfera

Forgasser er en innretning som blander bensin og luft til drift av en bensinmotor. I moderne biler og småfly er forgasseren erstattet med bensin-innsprøytningssystem på grunn av bedre effekt og stadig strengere krav til eksosutslipp, men forgassere anvendes fortsatt blant annet i motorsykler, bensindrevne aggregater, snøfresere, motorsager osv.

De fleste forgassermotorer har én forgasser, men kan ha flere, først og fremst til motorer for høyere ytelse. Et alternativ til flere forgassere er å ha en forgasser med flere innsugsløp (2 eller 4 porter), eller registerforgassere hvor løp nummer to først blir aktivisert ved høyere belastning på motoren. Eldre forgassere hadde ofte en oppadrettet luftstrøm (i sideventilerte motorer), men i nyere motorer går luftstrømmen ned, eller horisontalt.

Forgassere arbeider etter Bernoulli-prinsippet. Ved å åpne gasspjeldet i forgasseren via gasspedalen eller gasshåndtak øker luftstrømmen gjennom forgasserløpet og venturi (innsnevering i forgasserløpet for å øke lufthastigheten og redusere trykket), dermed suges bensin ut av hoveddysen som sitter midt i løpet. Denne blandingen av luft og bensin passerer forgasserspjeldet på sin vei inn i motoren via innsugsmanifolden.

Forgasservarme[rediger | rediger kilde]

Når lufthastigheten øker så kraftig, og bensindråpene fordamper, kjøles forgasseren ned. Dette er et problem i kaldt og rått vær da dysene kan tettes av is, og det legger seg is på veggene i forgasseren. Dette kompenseres gjerne ved å suge varm luft fra eksosmanifolden via et fleksibelt rør og et justerbart spjeld inn i luftfilteret. Dermed forvarmes luften før den passerer forgasseren og forhindrer at motoren stopper.

For småfly:småfly med forgasser er det en egen regulering for forgasservarme plassert ved siden av throttle, gasshåndtaket på dashbordet. Ved bruk av forgasservarme taes varm luft ved eksos-manifoilen direkte til forgasseren, utenom luftfilteret.

Flottørkammer[rediger | rediger kilde]

For å sikre jevn bensintilførsel blir bensinen lagret i flottørkammeret i forgasseren før den suges ut gjennom hoveddysen. Nivået i dette kammeret reguleres av en flottør som igjen presses mot en flottørnål (ventil)som stenger og åpner for tilførsel av bensin.

Småfly beregnet for akrobatikkflyging må enten ha to kamre for flottør, eller et flottørkammer som fungerer både rett vei og opp-ned, slik at motoren ikke stopper når flyet flyes opp-ned.

Tomgang[rediger | rediger kilde]

Forgasseren har også et separat tomgangsystem som sikrer jevn gange på tomgang. Dette systemet blander bensin og luft via dyser i forgasseren når forgasserspjeldet er lukket, men dysen for lufttilførsel er justerbar slik at eksosens utslippsverdier av karbonmonoksid på tomgang kan reguleres.

Akselerasjonspumpe[rediger | rediger kilde]

En egen pumpe i forgasseren (akselerasjonspumpe) gir en ekstra bensintilførsel i forgasserløpet under akselerasjon for å sikre nok bensin under plutselig hard belastning av motoren.

Choke / kaldstart[rediger | rediger kilde]

Ved start med kald motor strupes/stenges løpet i forgasseren av et chokespjeld (enten automatisk eller manuelt) for å forminske luftstrømmen gjennom forgasseren. Dette gir en rikere bensinblanding til motoren og lettere kaldstart og gange ved kald motor. På småflymotorer pumpes litt ekstra bensin inn i forgasseren før start av motoren, og det er ikke eget chokespjeld.

Blanding luft-bensin[rediger | rediger kilde]

Skjematisk tegning av forgasser

På forgasserene er det en egen justeringsskrue som gir riktig forbrenning.

  • For mager blanding gir redusert effekt fra motoren, øket eksosgasstemperatur, lave nivåer av karbonmonoksid og gråaktige elektroder på tennpluggene. Den høye temperaturen kan skade ventilene.
  • For rik blanding gir unødig høyt bensinforbruk, fet svart eksos med høye nivåer av karbonmonoksid, svart fett belegg på elektrodene og lavere eksosgasstemperatur.
  • Ved riktig blanding er tennpluggelektrodene dekket av et tynt svart tørt belegg.

Ved justering av blandingsforholdet gjøres blandingen magrere til turtallet begynner å reduseres. Deretter gjøres blandingen litt fetere igjen. Ved bruk av eksosgasstemperaturmåler magres blandingen til temperaturen stiger til en fastsatt verdi.

Ved redusert lufttrykk bør blandingen gjøres noe magrere. På motorer som brukes i høyfjellet bør forgasseren justeres tilsvarende.

For småfly: I småfly er det et eget rødt håndtak for blandingen (merket mixture) på dashbordet ved siden av gasshåndtaket. Etterat flyet har klatret opp i stor høyde bør blandingen gjøres magrere. Mange småfly har egen eksosgasstemperaturmåler.