Den tysk-britiske flåteavtale

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Den tysk-britiske flåteavtale eller AGNA for Anglo-German Naval Agreement ble inngått mellom Storbritannia og Tyskland og undertegnet den 18. juni 1935. Til tross for bestemmelsene i Versaillestraktaten tillot avtalen, som var fremforhandlet av Joachim von Ribbentrop, Tyskland å la sin flåte vokse til én tredjepart av den britiske Royal Navy. Samtidig gikk Storbritannia med på å trekke sin flåte helt ut av Østersjøen, noe som gav Tyskland dominans der. Adolf Hitler var svært begeistet over avtalen, og sa at «Storbritannia har oppgitt sin flåtes innflytelse i Østersjøen, en flaske som vi tyskere kan lukke. Engelskmennene kan ikke utøve noen kontroll der. Vi er Østersjøens herrer.»

Virkning[rediger | rediger kilde]

Den tysk-britiske flåteavtale gjorde det lettere for den tyske Kriegsmarine å kontrollere mesteparten av transporten inn og ut av Østersjøen, som også inkludere Bottenviken. Det var fra havnen Luleå innerst i den at halvparten av Tysklands jernmalm ble transportert fra. Denne virkige forsyningslinjen ville nå ikke lenger britene kunne forstyrre i tilfelle krig.

Da Den tysk-britiske flåteavtale ble undertegnet, var det faktisk Danmark som hadde det beste utgangspunkt for eventuelt å blokkere Østersjøen. Men Operation Weserübung den 9. april 1940 endret dette med et slag.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]