Den etiopiske borgerkrigen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Den etiopiske borgerkrigen
Dato 12. september 1974 - 27. mai 1991
Sted Etiopia
Resultat
Mengistu-regimet ble styrtet av TPLF og andre geriljabevegelser i EPRDF
Parter
EPRP.jpg Det etiopiske folkelige revolusjonsparti (EPRP)
Meison.jpg All-Etiopia Socialist Movement (MEISON)
Flag of the Tigray Region.svg Tigray Peoples' Liberation Front (TPLF)
Flag of the EPLF.svg Det eritreiske folks frigjøringsfront (DEFFF)
Et olf.svg Oromo Liberation Front (OLF)
Eti so76.svg Den vestsomaliske frigjøringsfront (WSLF)
Flag of Eritrea (1952-1961).svg Den eritreiske frigjøringsfront (DEFF)
Flag of the Afar Region.svg Afar Liberation Front (ALF)
Etiopia Ethiopian Democratic Union (EDU)
ONLF flag.svg Ogaden National Liberation Front (ONLF)
Etiopia Etiopias regjering
Cuba Cuba (1987-1991)
Støttet av (1987-1990)
Sovjetunionen Sovjetunionen
Libya Libya
Øst-Tyskland Øst-Tyskland
Nord-Korea Nord-Korea
Kommandanter
Flag of the Tigray Region.svg Meles Zenawi Etiopia Tafari Benti

Etiopia Mengistu Haile Mariam

Etiopia Addis Tedla

Den etiopiske borgerkrigen startet 12. september 1974 med et statskupp mot den etiopiske keiseren Haile Selassie. Det tradisjonelle keiserdømmet ble avløste av en republikk i regi av militæroffiserene som nesten umiddelbart kom inn i blodige innbyrdesstridigheter som produserte et marxist-leninistiske inspirert regime kalt «Derg» ledet av Mengistu Haile Mariam som etablerte en autoritær ettpartistat etter kommunistisk mønster.

Men den politiske uroen som skyldes etniske spenning, matmangel, økonomiske problemer på grunn av den verdensomspennenende oljekrisen i 1973 og sterk misnøye i store deler av det etiopiske samfunnet var ikke overstått eller løst med innførelsen av republikken og ettpartistaten. På flere kanter deriblant den tidlige italienske kolonien Eritrea arvet det nye regimet væpnede konflikter der opprørerne hadde fått medgang i det siste. I den hovedsakelige somalisk-befolkede Ogaden hadde vestsomaliske opprørsbevegelser oppstått, hvilken ledet til en kortvarig mellomstatlig krig med nabolandet Somalia i 1977-78. De politiske urolighetene kulminerte i en meget brutal «røde terror» med flere titusener døde. Tørkekatastrofer og det brutale styret som etterhvert var blitt totalitært i maktbruk, utløste en bølge av folkelige misnøye som forverret situasjonen i Etiopia.

Mens den eritreiske frigjøringskrigen fortsatte på den nordlige regionen Eritrea, begynte flere væpnede motstandsbevegelser deriblant TPLF fra Tigrayregionen i nord å organisere seg mot det etiopiske militæret. I 1989 var paraplysorganisasjonen «Ethiopian People's Revolutionary Democratic Front» (EPRDF) dannet av samtidige motstandsbevegelser. I mai 1991 avanserte EPRDF styrker på den etiopiske hovedstaden Addis Abeba og Sovjetunionen som hadde året før stoppet den militære bistanden, kunne ikke gripe inn for å redde regimet. Mengistu rømte landet og søkte asyl i Zimbabwe.