Den etiopiske borgerkrigen
 |
Objektivitet: Denne artikkelens objektivitet er omstridt. Endringer som mangler kildehenvisning og/eller avviker fra en objektiv fremstilling, kan bli fjernet. |
 |
Denne artikkelen mangler kildehenvisninger og kan ikke verifiseres. Kildeløst materiale kan bli fjernet uten forvarsel. |
| Den etiopiske borgerkrigen | |||||
|---|---|---|---|---|---|
|
|
|||||
| Dato | 12. september 1974 - 27. mai 1991 | ||||
| Sted | Etiopia | ||||
| Resultat | |||||
| Mengistu-regimet ble styrtet av TPLF og andre geriljabevegelser i EPRDF | |||||
| Parter | |||||
 Det etiopiske folkelige revolusjonsparti (EPRP) All-Etiopia Socialist Movement (MEISON) Tigray Peoples' Liberation Front (TPLF) Det eritreiske folks frigjøringsfront (DEFFF) Oromo Liberation Front (OLF) Den vestsomaliske frigjøringsfront (WSLF).png){kind=small} Den eritreiske frigjøringsfront (DEFF) Afar Liberation Front (ALF) Ethiopian Democratic Union (EDU) Ogaden National Liberation Front (ONLF) |
 Etiopias regjering Cuba (1987-1991)Støttet av (1987-1990)  Sovjetunionen Libya Øst-Tyskland Nord-Korea |
||||
| Kommandanter | |||||
| Meles Zenawi |
Tafari Benti Addis Tedla |
||||
Den etiopiske borgerkrigen startet 12. september 1974 med et statskupp mot den etiopiske keiseren Haile Selassie. Det tradisjonelle keiserdømmet ble avløste av en republikk i regi av militæroffiserene som nesten umiddelbart kom inn i blodige innbyrdesstridigheter som produserte et marxist-leninistiske inspirert regime kalt «Derg» ledet av Mengistu Haile Mariam som etablerte en autoritær ettpartistat etter kommunistisk mønster.
Men den politiske uroen som skyldes etniske spenning, matmangel, økonomiske problemer på grunn av den verdensomspennenende oljekrisen i 1973 og sterk misnøye i store deler av det etiopiske samfunnet var ikke overstått eller løst med innførelsen av republikken og ettpartistaten. På flere kanter deriblant den tidlige italienske kolonien Eritrea arvet det nye regimet væpnede konflikter der opprørerne hadde fått medgang i det siste. I den hovedsakelige somalisk-befolkede Ogaden hadde vestsomaliske opprørsbevegelser oppstått, hvilken ledet til en kortvarig mellomstatlig krig med nabolandet Somalia i 1977-78. De politiske urolighetene kulminerte i en meget brutal «røde terror» med flere titusener døde. Tørkekatastrofer og det brutale styret som etterhvert var blitt totalitært i maktbruk, utløste en bølge av folkelige misnøye som forverret situasjonen i Etiopia.
Mens den eritreiske frigjøringskrigen fortsatte på den nordlige regionen Eritrea, begynte flere væpnede motstandsbevegelser deriblant TPLF fra Tigrayregionen i nord å organisere seg mot det etiopiske militæret. I 1989 var paraplysorganisasjonen «Ethiopian People's Revolutionary Democratic Front» (EPRDF) dannet av samtidige motstandsbevegelser. I mai 1991 avanserte EPRDF styrker på den etiopiske hovedstaden Addis Abeba og Sovjetunionen som hadde året før stoppet den militære bistanden, kunne ikke gripe inn for å redde regimet. Mengistu rømte landet og søkte asyl i Zimbabwe.
