Death Race 2000

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Death Race 2000
Nasjonalitet USA USA
Språk Engelsk
Sjanger Action
Sciencefiction
Bilfilm
Fremtidsfilm
Regissør Paul Bartel
Produsent Roger Corman
Jim Weatherill
Manus Robert Thom
Charles Griffith
Ib Melchior
Medvirkende David Carradine
Simone Griffeth
Sylvester Stallone
Musikk Paul Chihara
Sjeffotograf Tak Fujimoto
Klipp Tina Hirsch
Filmselskap New World Pictures
Utgivelsesår USA 27. april 1975
Norge 1980-tallet (video) (klippet versjon)
Lengde 84 min
Aldersgrense Forbudt (1976-2003)
15 år (2000) (DVD)[1]
Budsjett $300 000
IMDb-profil
Medietilsynet

Death Race 2000 er en amerikansk action- og sciencefictionfilm fra 1975 med David Carradine, Simone Griffeth og Sylvester Stallone i hovedrollene. Regi er ved Paul Bartel. Filmen inneholder også visse elementer av sort humor og romantikk.
Den ble innspilt på nytt som Death Race i 2008.

Filmen ble godt mottatt av de amerikanske kritikerne og har oppnådd hele 82% på Rotten Tomatoes.[2] Den ble derimot slaktet av den kjente amerikanske filmanmelderen Roger Ebert. Han mente den var smakløs og unødig voldelig, og gav den null stjerner.[3] Den har blitt regnet som en kultfilm siden 1980-tallet.[4]
Death Race 2000 ble regnet som kontroversiell, både på grunn av dens handling og på grunn av dens grafiske voldsskildringer. Dette gjorde sitt til at den enten ble forbudt eller utsatt for klipping i en rekke land.

Filmen har flere likhetstrekk med samtidige filmer som Rollerball, men også med senere filmer som blant annet The Running Man (1987). Det har blitt antydet at filmen har vært inspirasjonskilde til de kontroversielle dataspillene Grand Theft Auto.[5]

Handling[rediger | rediger kilde]

Handlingen er lagt til fremtidens USA, nærmere bestemt år 2000. Folkene i landet er blitt avstumpet gjennom utallige kriger, og i 1979 kollapset hele systemet. Etter en tid klarte landet å reise seg igjen, men ble samtidig forvandlet til en fascistisk stat. Det amerikanske flagget har blitt endret, med tyrannens symbol i stedet for de 51 stjernene i høyre hjørne. Nazismen har blitt akseptert igjen. Det meste er egentlig snudd på hodet. Makthaverne tilfredsstiller borgernes gjennom det årlige «dødsracet» der fem elitekjørere krysser kontinentet. Det makabre dødsracet er lagt opp slik at kjørerne får poeng etter hvor mange de klarer å kjøre ned og drepe langs ruten. Poengsummen bestemmes etter offerets kjønn og alder – pensjonister er verdt mest.

I år 2000 feirer løpet sitt 20 års jubileum, og favoritten er Frankenstein (David Carradine). Han har vunnet de to foregående løpene, og er den eneste som noensinne har vunnet løpet to ganger. Men hans karriere i billøp har ikke gått helt ubemerket hen, de fleste kroppsdelene har på ett eller annet tidspunkt måttet byttes ut på grunn av skader. Men han ser alltid ung og sprek ut, og er publikums og pressens favoritt. Som medsjåfør har han i år med seg Annie (Simone Griffeth), en dame han fra før ikke kjenner. Konkurrentene er Calamity Jane (Mary Woronov), Nero the Hero (Martin Kove), Matilda the Hun (Roberta Collins), og den argeste konkurrenten, Machine-Gun Joe Viterbo (Sylvester Stallone). Presidenten åpner årets Transcontinental Road Race på et fullsatt stadion, men denne gangen skal konkurransen støte på uante problemer. Det viser seg at en opposisjonsgruppe, som omtaler seg som «Den franske motstandsbevegelsen», og som ledes av en eldre dame kalt Myra (Louisa Moritz), ønsker tyranniet avskaffet og løpet med det. De gjør derfor alt de kan for å sabotere løpet og ta over Frankensteins plass, slik at de selv kan møte presidenten, med hensikt å drepe ham.

Om filmen[rediger | rediger kilde]

Filmen ble innspilt ulike steder i California.

I Norge[rediger | rediger kilde]

Filmen ble forbudt i Norge da den ble vurdert for kinovisning i 1976. Den ble utgitt på video på slutten av 1980-tallet i en klippet versjon. På begynnelsen av 2000-tallet ble den utgitt usensurert på DVD.

DVDarkivets anmelder gav den 7 av 10 oppnåelige i 2002. Anmelderen skrev følgende om filmen: «Dette er utvilsomt en lavbudsjettsfilm, og det bærer den så absolutt sine preg av. Filmen er full av klisjéer. Og hele konseptet er jo i bunn og grunn helt absurd. Men hva så? Til tross for, eller kanskje også på grunn av, sine mange skavanker så er dette en uhorvelig underholdende film».[5]

I rollene[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]