Paul Bartel
| Paul Bartel | |||
|---|---|---|---|
| Født | 6. aug. 1938[1][2][3][4] Brooklyn | ||
| Død | 13. mai 2000[2][3][4] (61 år) New York | ||
| Beskjeftigelse | Skuespiller, manusforfatter, filmregissør, filmskuespiller, regissør | ||
| Utdannet ved | University of California | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
Paul Bartel (født 6. august 1938 i Brooklyn i New York, død 13. mai 2000 i New York) var en amerikansk skuespiller, manuskriptforfatter og regissør. Bartel var kanskje mest kjent for sin komedie fra 1982 Eating Raoul som han skrev, medvirket i og regisserte. Han ble en pioner innenfor et segment lavbudsjettfilmer som omtales som trashfilmer.[5]
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Bartel var sønn av Jesse og William Bartel, som var leder for et annonsebyrå.[6] Bartel fikk lyst til å arbeide innen filmen allerede da han var elleve år, og som 13-åring fikk han sommerjobb ved New Yorks UPA animasjonsstudio.[7]
Han studerte ved University of California, Los Angeles og Centro Sperimental di Cinematografica i Roma.
Skusepiller[rediger | rediger kilde]
Bartel var åpen om sin homoseksualitet, dette influerte på hans yrkesvalg. Han fant at han var mer akseptert og hadde større sjanser i den uavhengige filmindustrien enn hva han ville ha i Hollywood.[8]
Bartel opptrådte i over 90 filmer og TV-episoder, inklusive slike titler som Eat My Dust (1976), Rock 'n' Roll High School (1979), Get Crazy (1983) og Amazon Women on the Moon (1987). Han opptrådte ofte sammen med sin venninne og tidligere Warholgirl, Mary Woronov. Paret opptrådte sammen i 17 filmer, ofte som mann og kone.
Bartel regisserte også 11 lavbudsjettfilmer, mange av disse hadde han skrevet, eller spilte i. Han startet i 1968 med kortfilmen The Secret Cinema, en paranoid fantasi. Han regisserte videre to filmer i 1972, den ene, en skrekkomedie Private Parts. Han fortsatte og regissere slike kultfilmer som Death Race 2000 (1975), Eating Raoul (1982), Lust in the Dust (1985) og Scenes from the Class Struggle in Beverly Hills (1989).
I 1979 var han medlem av en jury for den 29. Berlin internasjonale filmfestival.[9]
Død[rediger | rediger kilde]
Bartel døde 13. mai 2000 av hjerteslag, to uker etter at han var blitt operert for kreft i leveren. Han ble 61 år gammel. Hans siste opptreden var en rolle som "Dad" sammen med Mary Woronov ("Mom") i filmen Perfect Fit i 2001. Den hadde premiere etter hans død.
Filmografi[rediger | rediger kilde]
- Progetti (1962) regi
- The Secret Cinema (1968) regi
- Private Parts (1972) som mann i parken (ikke kreditert); også: regi
- Big Bad Mama (1974) som festdeltaker (ikke kreditert)
- Death Race 2000 (1975) som Frankensteins lege (ikke kreditert); også: regi
- Hollywood Boulevard (1976) som Eric von Leppe
- Cannonball! (1976) som Lester Marks; også: manus, regi
- Grand Theft Auto (1977) som brudgom
- Piranha (1978) som Mr. Dumont
- Rock 'n' Roll High School (1979) som Mr. McGree
- Heartbeeps (1981) som festdeltaker
- Eating Raoul (1982) som Paul Bland; også: manus, regi
- White Dog (1982) som fotograf
- Heart Like a Wheel (1983) som Chef Paul
- Get Crazy (1983) som Dr. Carver
- Frankenweenie (1984) som Mr. Walsh
- Not For Publication (1984) manus, regi
- Sesame Street Presents Follow That Bird (1985) som kokk
- Into the Night (1985) som døråpner ved Beverly Wilshire Hotel
- Lust in the Dust (1985) regi
- European Vacation (1985) som Mr. Froeger
- Killer Party (1986) som professor Zito
- Chopping Mall (1986) som Paul Bland
- The Longshot (1986) regi
- Munchies (1987) som Dr. Crowder
- Amazon Women on the Moon (1987) som lege i delen "Recklss Youth"
- Baja Oklahoma (1987)
- Shakedown (1988) som dommer
- Caddyshack II (1988) som Mr. Jamison
- Out of the Dark (1989) som hotellansatt; også: produsent
- Scenes from the Class Struggle in Beverly Hills (1989) som Dr. Mo Van De Kamp; også: manus, regi
- Far Out Man (1990) som Weebee Cool
- Gremlins 2: The New Batch (1990) som teatersjef
- The Pope Must Die (1991) som Monsignor Fitchie
- The Living End (1992) som Twister Master
- Desire and Hell at Sunset Motel (1992) som direktør
- Posse (1993) som ordfører Bigwood
- Shelf Life (1993) regi
- Tales of the City (1993) som Charles Hillary Lord
- The Jerky Boys (1995) som vert ved Tut's
- The Usual Suspects (1995) som smugler
- Love Can Build a Bridge (1995)
- Red Ribbon Blues (1996) som Fred (apoteker)
- Joe's Apartment (1996) som NEA Scout
- Escape from L.A. (1996) som kongressmann
- Basquiat (1996) som Henry Geldzahler
- Lewis and Clark and George (1997) som politimann
- The Inheritance (1997)
- The Devil's Child (1997)
- Billy's Hollywood Screen Kiss (1998) som Rex Webster
- More Tales of the City (1998) som Charles Hillary Lord
- Hamlet (2000) som Osric
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 13930698z[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Internet Speculative Fiction Database, ISFDB forfatter-ID 97857, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 23500, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Lothar R. Just: Film-Jahrbuch 2001. Heyne-Verlag, München 2001. s. 641
- ^ What A Character! Arkivert 26. september 2007 hos Wayback Machine.
- ^ http://www.imdb.com/name/nm0000860/ Imdb kortbiografi
- ^ Gary Morris (27. oktober 2002). «Bartel, Paul». glbtq Encyclopaedia. Arkivert fra originalen 14. august 2007. Besøkt 7. august 2007.
- ^ «Berlinale 1979: Juries». berlinale.de. Besøkt 8. august 2010.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Paul Bartel hos Find a Grave
- (en) Paul Bartel på Internet Movie Database
- (sv) Paul Bartel i Svensk Filmdatabas
- (da) Paul Bartel på Filmdatabasen
- (fr) Paul Bartel på Allociné
- (en) Paul Bartel på AllMovie
- (en) Paul Bartel hos Turner Classic Movies
- (en) Paul Bartel hos The Movie Database