Yunganggrottene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Takmalerier i Yunganggrottene
Buddhastatuen i 14. grotte

Yunganggrottene (kinesisk: 云冈石窟, pinyin: Yúngāng shíkū) ved Datong i Shanxi-provinsen i Kina er sammen med Mogaogrottene og Longmengrottene en av de tre mest berømte antikke skulpturstedene i Kina.

I 2001 ble Yunganggrottene oppført på UNESCOs Verdensarvliste. De ble til den gang da Datong var hovedstad for det nordlige Wei-dynastiet (北魏) under Heping- og Zhengguangæraene. Arbeidet startet i år 460 og pågikk til 525.

Da den første keiseren besteg tronen i Datong var buddhismen svært rik og florerende i landet. Etter at keiser Tai wu døde i 452 fikk i 460 munken Tan Yao oppdraget å begynne å hugge ut fem grotter som kom att bli senter for buddhistisk kunst i det nordre Kina. Dette arbeidet skal bl.a. ha blitt utført sammen med fem indiske munker.

Mellom årene 471 og 494 var andakten til Buddha utbredt blant adelen og i hoffet, og da ble tolv flere grotter hugget ut og Chongfutempelet bygd. Selv etter at det hoff-finansierte arbeidet med grottene var avsluttet i 525, kom munker med lavere rang for å fortsette å hugge ut nye grotter. Disse grotter er mindre enn de tidligere, mange av dem svært små og er over 200 i tallet.

Under Liao-dynastiet ble det bygd beskyttende rammer fremfor flere av grottene som på den måten ble til templer. Disse ble ødelagte under en krig i 1122, men ble bygd opp igjen framfor grotte 5, 6 og 7 i 1651.

Sammenlagt finnes det 252 grotter av varierende størrelser og 51 000 statuer på en strekning tilsvarende om lag én kilometer. Ovenfor grottene fins ruinene fra et slott, en mur og et forsvarstårn fra Mingdynastiet. Den største statuen er 17 meter høy, og den minste kun 2 centimeter.

De første grottene er i en stil som er lik de indiske chaityas og gandharanstilene. Noen av de store statuene ser ut til å kunne være influert av statuene i Bamiyan i Afghanistan (nå ødelagt av taliban). Man kan også gjenfinne gresk-romerske, iranske og bysantinske trekk. Alle disse stilene ble blandet med en kinesisk stil, noe som gjør Yunganggrottene svært spesielle og til en av menneskehetens største kulturskatter.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • James O. Caswell: Written and Unwritten: A New History of the Buddhist Caves at Yungang, Vancouver: University of British Columbia Press Vancouver, 1988