Xianbei

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Xianbei-beltespenner, 200-400 e.Kr.

Xianbeifolket (forenklet kinesisk: 鲜卑, tradisjonell kinesisk: 鮮卑, pinyin: Xiānbēi, Wade-Giles: Sien-pi, eller Hsien-pei) var et stort nomadisk folk som holdt til i de områder som i dag er Mandsjuria (nord i Kina og det østlige Mongolia, og som senere vandret inn i de kinesiske provinsene Shanxi, Shaanxi, Gansu, Qinghai, Hebei, Indre Mongolia og Liaoning. Noen stammer av xianbeifolket forble, eller havnet, i østdelen av det gamle Mandsjukeiserdømmet, i den mandsjuprovinsen som ble kjent som det østlige Heilungkiang (eller Hulun) og som nå svarer til Khabarovsk- eller Amur-områdene i Russland.

Xianbeifolket var en føderasjon av en rekke ikke-kinesiske stammegrupper. Den viktigste av dem var tuobastammen. De ble en viktig del av kinesisk kultur under Han-tiden, da de befolket de mongolske stepper og det som i dag er provinsene Hebei og Liaodong. Etter Han-dynastiets fall etablerte de en rekke egne riker, som Yan-dynastiet, Det vestlige Qin-dynasti, Det sørlige Liang og fremfor alt det nordlige Wei. På Tang-dynastiets tid hadde de langt på vei blitt assimilert i den kinesiske han-kulturen både hva gjaldt, seddvaner og skikker, administrasjon og språk. Grunnleggerne av både Sui-dynastiet (Yang Jian) og av Tang-dynastiet (Li Yuan) var sønner av tuoba-prinsesser, og dermed halvblods xianbei.

En kinesisk hersker av xianbei-bakgrunn skal ifølge kildene ha vært lyshåret, likesom endel tatarer fra samme området også var det. Det er mulig at de var beslektet med den moderne tids turkotatarske folk.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Albert E. Dien: «A New Look at the Xianbei and Their Impact on Chinese Culture», i George Kuwayama (utg.): Ancient Mortuary Traditions of China. Papers on Chinese Ceramic Funerary Sculptures. Los Angeles County Museum of Art, Los Angeles CA 1991, ISBN 0-87587-157-7, s. 40–59.