Daniel Eberlin
Daniel Eberlin (døpt 4. desember 1647 i Nürnberg; død mellom desember 1713 og 5. juni 1715 i Kassel) var en tysk kapellmester og barokk-komponist.
Innhold |
[rediger] Liv
Eberlin levde et begivenhetsrikt liv; fra hans tidlige liv kjenner vi bare detaljer takket være svigersønnen Georg Philipp Telemanns opptegnelser. Han fikk musikkutdannelse i Roma og kjempet deretter som kaptein i de pavelige tropper mot tyrkerne i Morea. Etterpå ble han bibliotekar i hjembyen. Mellom 1667 og 1678 blir han flere ganger omtalt som fiolinist i hoffkapellet i Eisenach. Høsten 1678 ansatte landgreve Karl I av Hessen-Kassel ham til å reorganisere hoffkapellet. I 1685 vendte Eberlin tilbake til Eisnach som kapellmester, og i 1689 ble han utnevnt til Münzwardein og hadde med det overoppsyn med myntproduksjonen. På grunn av uregelmessigheter – hertugen skal ha preget mynter illegalt – flyktet han i 1692 til Hamburg hvor han ble bankier. Om den siste delen av livet hans har vi bare Telemanns notater å stole på, men han ble på slutten av livet kaptein i militsen i Kassel. Dødsdag og -sted er ikke nøyaktig kjent.
Eberlin var gift og hadde åtte barn. Datteren Amalia Louise Juliane var komponisten Georg Philipp Telemanns første hustru.
[rediger] Virke
Eberlin skrev kantater og en samling triosonater av høy musikalsk kvalitet. Komponisten og offiseren Georg von Bertouch (1668–1743) var en av Eberlins elever.
[rediger] Verk i utvalg
- Ich will in aller Not auf meinen Jesum bauen. (Kantate for tenorsolo og fiolin)
- Allmächtiger, heiliger, ewiger Gott (Kantate for sopran, alt, tenor, bass)
- Trium variantium fidium concordia, ternis partibus conflati
[rediger] Litteratur
- Philipp Spitta: «Eberlin, Daniel». I: Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 5, Duncker & Humblot, Leipzig 1877, s. 574 f.
- Christiane Engelbrecht: «Eberlin, Daniel». I: Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 4, Duncker & Humblot, Berlin 1959, s. 245 f.
