Daliandialekt

Daliandialekt (kinesisk: 大連話, pinyin: Dalian hua, engelsk: Dalnian, rōmaji: Dairen-ben) er en dialekt innen språket mandarin. Den tales på Liaodonghalvøya, med byen Dalian og inn i byprefekturene Dandong og Yingkou. Daliandialekten deler mange særtrekk med dialekten på Shandonghalvøya på den andre siden av Bohaistredet; sammen danner disse talemålene dialektgruppen jiaoliaomandarin (胶辽官话). Daliandialekten har mange låneord fra japansk og russisk, noe som skyldes at området historisk har vært underlagt først russisk og senere japansk styre.

Røst

Uttaleforskjeller mellom daliandialekt og standard kinesisk (putonghuadialekt)

Uttaleforskjeller mellom daliandialekt og standard kinesisk (putonghuadialekt)
Putonghuadialekt → Daliandialekt	Eksempel
zh,ch,sh,r → z,c,s,y	中國人 zhōng guó rén → Zong1-guo2-yin2
d,t,n,l,z,c,s+uei,uan,uen → d,t,n,l,z,c,s+êi,an,en	對 dù(e)i → dêi4
o og individuell uo → e	胳膊 gē bo → ge3-be 脫 tuō → te3
suffiks "子" → e	孩子 hái zi → hai2-e
w+a,ai,ei,an,en,ang,eng → v+a,ai,êi,an,en,ang,eng wu og wo endrer ikke	晚飯 wǎn fàn → van3-fan4
tall "二" → ar4	王二小 wáng èr xiǎo → Vang2 Ar4-xiou3
瑞 → suêi4 崖 → ai2	瑞士 rùi shì → Suêi4-si 泡崖 pào yá → Pou4-ai2
n+i,iang,ie,ian,iao,iu,in,ing,ü,üe → gn+i,iang,iê,iên,iou,ieu,in,ing,ü,üê nu endres ikke	你 nǐ → gni3 虐 nüè → gnüê4

Konsonanter Tablation av konsonanter b [ p ] p [ pʰ ] m [ m ] f [ f ] v [ v ] d [ t ] t [ tʰ ] n [ n ] l [ l ] g [ k ] k [ kʰ ] h [ x ] j [ ʨ ] q [ ʨʰ ] gn [ ɲ ] x [ ɕ ] y [ i ] zh [ ʈʂ ] ch [ ʈʂʰ ] sh [ ʂ ] r [ ʐ ] z [ ts ] c [ tsʰ ] s [ s ] w [ u ] Mørk blå farge betyr vokaler.

Vokaler Tablation av vokaler - 1 a [ ɑ ] ai [ ɑɪ ] an [ ɑn ] ang [ ɑŋ ] ê [ ɛ ] êi [ ɛɪ ] ên [ ɛn ] o [ ɔ ] ou [ ɔʊ ] ong [ ɔŋ ] e [ ə ] eu [ əʊ ] en [ ən ] eng [ əŋ ] i [ i ] ieu [ iəʊ ] in [ in ] ing [ iŋ ] u [ u ] uêi [ uɛɪ ] uen [ uən ] ü [ y ] ün [ yn ]

Tablation av vokaler - 2 ia [ iɑ ] iang [ iɑŋ ] iê [ iɛ ] iên [ iɛn ] iou [ iɔʊ ] iong [ iɔŋ ] ua [ uɑ ] uai [ uɑɪ ] uan [ uɑn ] uang [ uɑŋ ] uo [ uɔ ] üê [ yɛ ] üên [ yɛn ] i [ ʅ ] i [ ɿ ] m [ m ] n [ n ] ng [ ŋ ] Mørk rød farge betyr sammensatte vokaler; ai, êi, ou, eu, an, ên, en, in, ün, ang, ong, eng, ing er som grunnleggende vokaler. [ ʅ ] og [ ɿ ] er apical vokaler av zhi, chi, shi, ri og zi, ci, si. m, n og ng er nasale vokaler i frittstående stavelser; det er også to stavelser av "hm 噷" og "hng 哼".

Tolv erhuayuner

Grunnleggende vokaler

ai 蓋 an 碗 ên 邊

i 字 ü 魚 êi 輩 en 根

a 瓦

ê 碟

o 窩

e 歌

u 肚

ou 包

eu 頭

ang 缸

ong 工

eng 燈

Erhua vokaler

ar [ ɑʅ ]

er [ əʅ ]

ahr [ ? ]

êr [ ɛʅ ]

or [ ɔʅ ]

ehr [ ? ]

ur [ uʯ ]

our [ ɔʊʯ ]

eur [ əʊʯ ]

angr [ ɑŋʅ ]

ongr [ ɔŋʯ ]

engr [ əŋʅ ]

• "瓦兒" og "碗兒" er ulike, "歌兒" og "根兒" er ulike, vokalen i "根兒" er en slags retrofleks midt i sentrale vokaler.
• i i stavelsene "zi, ci, si, zhi, chi, shi, ri" er en apical vokal. Etter erhua-ing blir i til êr, slik som "字兒"zer4 og "事兒"sher4.
• Regelen for i, u, ü ved å kombinere med erhua-vokaler er den samme som regel av de å kombinere med de grunnleggende vokalene, så de tabulation av denne delen er utelatt.

Tonelag

Daliandialektens tonelag

Tonelag Nr.	1	2	3	4	5	6	Ikke merket
Jiaoliaomandarin Daliandialekt	Yinping (LavMidten fallende)	Yangping (Midten stiger)	Shangsheng (Midten konkave)	Yinqu (HøyMidten fallende)	Zhongqu (Midten nivå/Lav stiger)	Yangqu (Lav fallende)	Qingsheng
	31	24	213	52	33/13	21	--
Jianghuaimandarin Nanjingdialekt	Yinping (LavMidten fallende)	Yangping (Lav stiger)	Shangsheng (Lav konkave)	Qusheng (HøyMidten nivå)	Rusheng (Høy debutant)		Qingsheng
	31	13	212	44	5		Variabel
Nordøstmandarin Beijingdialekt	Yinping (Høy nivå)	Yangping (Høy stiger)	Shangsheng (Høy konkave)	Qusheng (Høy fallende)			Qingsheng
	55	35	214	51			--

Regler i daliandialekten:

• Når en stavelse med tonelag 1 blir etterfulgt av en stavelse som har tonelag 1, eller en stavelse med tonelag 4 blir etterfulgt av en stavelse som har tonelag 1, vil vanligvis den første stavelsen bli uttalt med tonelag 5 mens tonelaget i den neste stavelsen forblir uforandret, som i "家家戶戶"jiahr5-jiahr1-hur6-hur4, "駕崩"jia5-beng1.
• Når en stavelse med tonelag 1 blir etterfulgt av en stavelse som har tonelag 4, vil tonelaget i den første stavelsen vanligvis ikke endre seg, mens den neste stavelsen vil bli uttalt med tonelag 6, som "蟋蟀"xi1-suê6 eller xi3-suêr, "稀碎"xi1-sêi6.
• Når en stavelse med tonelag 4 blir etterfulgt av en stavelse som har som også har tonelag 4, vil vanligvis den første stavelsen bli uttalt i tonelag 5 og den neste stavelsen bli uttalt i tonelag 6, som "畢恭畢敬"bi5-gongr1-bi5-jingr6, "客客氣氣"kehr4-kehr-qi5-qi6.

Skrift

Nye former

15 enkeltvokaler, 3 nasaler. 15 enkeltkonsonanter, 1 zero innledende.

Fra åpen "a" til trang "m", 366 stavelsessymboler, 183 store bokstaver, 183 små bokstaver.

183 Stavelsesskrift				Vokaler
				Bakre						Fremre
				Halvåpen		Halvtrang		Trang		Halvåpen		Halvtrang		Trang
				urundede	rundet	urundede	rundet	urundede	rundet	urundede	rundet	urundede	rundet	urundede	rundet
Konsonanter	Dorsal	Frikativ	uaspirerte	a [ɣʌ]	oa [ɣɔ]	â [ɣɤ]	oâ [ɣo]	u [ɣɯ]	ou [ɣu]	e [ɣɛ]	oe [ɣœ]	ê [ɣe]	oê [ɣø]	i [ɣi]	oi [ɣy]
			aspirert	ha [xʌ]	hoa [xɔ]	hâ [xɤ]	hoâ [xo]	hu [xɯ]	hou [xu]	he [xɛ]	hoe [xœ]	hê [xe]	hoê [xø]	hi [xi]	hoi [xy]
		Plosiv	uaspirerte	ga [ɡʌ]	goa [ɡɔ]	gâ [ɡɤ]	goâ [ɡo]	gu [ɡɯ]	gou [ɡu]	ge [ɡɛ]	goe [ɡœ]	gê [ɡe]	goê [ɡø]	gi [ɡi]	goi [ɡy]
			aspirert	ka [kʌ]	koa [kɔ]	kâ [kɤ]	koâ [ko]	ku [kɯ]	kou [ku]	ke [kɛ]	koe [kœ]	kê [ke]	koê [kø]	ki [ki]	koi [ky]
		Nasal	prefix	nga [ŋʌ]	ngoa [ŋɔ]	ngâ [ŋɤ]	ngoâ [ŋo]	ngu [ŋɯ]	ngou [ŋu]	nge [ŋɛ]	ngoe [ŋœ]	ngê [ŋe]	ngoê [ŋø]	ngi [ŋi]	ngoi [ŋy]
			suffiks	ng [ŋ]
	Koronal	Frikativ	uaspirerte	za [zʌ]	zoa [zɔ]	zâ [zɤ]	zoâ [zo]	zu [zɯ]	zou [zu]	ze [zɛ]	zoe [zœ]	zê [ze]	zoê [zø]	zi [zi]	zoi [zy]
			aspirert	sa [sʌ]	soa [sɔ]	sâ [sɤ]	soâ [so]	su [sɯ]	sou [su]	se [sɛ]	soe [sœ]	sê [se]	soê [sø]	si [si]	soi [sy]
		Plosiv	uaspirerte	da [dʌ]	doa [dɔ]	dâ [dɤ]	doâ [do]	du [dɯ]	dou [du]	de [dɛ]	doe [dœ]	dê [de]	doê [dø]	di [di]	doi [dy]
			aspirert	ta [tʌ]	toa [tɔ]	tâ [tɤ]	toâ [to]	tu [tɯ]	tou [tu]	te [tɛ]	toe [tœ]	tê [te]	toê [tø]	ti [ti]	toi [ty]
		Nasal	prefix	na [nʌ]	noa [nɔ]	nâ [nɤ]	noâ [no]	nu [nɯ]	nou [nu]	ne [nɛ]	noe [nœ]	nê [ne]	noê [nø]	ni [ni]	noi [ny]
			suffiks	n [n]
	Labial	Frikativ	uaspirerte	va [vʌ]	voa [vɔ]	vâ [vɤ]	voâ [vo]	vu [vɯ]	vou [vu]	ve [vɛ]	voe [vœ]	vê [ve]	voê [vø]	vi [vi]	voi [vy]
			aspirert	fa [fʌ]	foa [fɔ]	fâ [fɤ]	foâ [fo]	fu [fɯ]	fou [fu]	fe [fɛ]	foe [fœ]	fê [fe]	foê [fø]	fi [fi]	foi [fy]
		Plosiv	uaspirerte	ba [bʌ]	boa [bɔ]	bâ [bɤ]	boâ [bo]	bu [bɯ]	bou [bu]	be [bɛ]	boe [bœ]	bê [be]	boê [bø]	bi [bi]	boi [by]
			aspirert	pa [pʌ]	poa [pɔ]	pâ [pɤ]	poâ [po]	pu [pɯ]	pou [pu]	pe [pɛ]	poe [pœ]	pê [pe]	poê [pø]	pi [pi]	poi [py]
		Nasal	prefix	ma [mʌ]	moa [mɔ]	mâ [mɤ]	moâ [mo]	mu [mɯ]	mou [mu]	me [mɛ]	moe [mœ]	mê [me]	moê [mø]	mi [mi]	moi [my]
			suffiks	m [m]

Stavelser som Dalianese har, men Putonghua ikke har

• biang3 (Dette kinesiske tegnet er ikke laget ennå.) – 【Prefiks】som ofte brukes i en nedsettende betegnelse, for å understreke rollen til humøret
• pia3 (Dette kinesiske tegnet er ikke laget ennå.) – 【Verb】til latterliggjøre

Ordforråd

Dalianese av full østers smaken
Dalianese	Betydning	Dalianese	Betydning	Dalianese	Betydning	Dalianese	Betydning	Dalianese	Betydning
xiê3	ekstremt	chour2	dum / utdatert	hui3-le	Oh, ingen!	bai2-hu	extemporaneous / til blatter	zuo3-suo	å kaste bort
lang4	coxcombry	biou1	tåpelig	kehr1-le	kan ikke hjelpe det	guan2-duor1	alltid	de4-se	flighty
sheur4	piquant / Kul!	bai4	ikke	zi1-shi	natty	gniên4-yang	vis misnøye taktfullt	xiang2-hu	ikke veldig oppfylt / til misliker
gan1-jing	Flott!	vahr1	lavt	zhangr1-chengr	i stand til	ha3-hu	kle sb	bu2-lai3-xüên2	undervurdert
kai1-le	uttrykker misnøye	xüên2-le	for mange	sa2-me	kvidre	ge4-yang	motbydelig	ci1-mour2-jüê1-ding6	uhøflig