Daliandialekt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Daliandialekt (kinesisk: 大連話, pinyin: Dalian hua, engelsk: Dalnian, rōmaji: Dairen-ben) er en dialekt innen språket mandarin. Den tales på Liaodonghalvøya, med byen Dalian og inn i byprefekturene Dandong og Yingkou. Daliandialekten deler mange særtrekk med dialekten på Shandonghalvøya på den andre siden av Bohaistredet; sammen danner disse talemålene dialektgruppen Jiaoliaomandarin (胶辽官话). Daliandialekten har mange låneord fra japansk og russisk, noe som skyldes områdets fortid under først russisk og senere japansk styre.[1]

Røst[rediger | rediger kilde]

Kontrast av Dalianese og Putonghua på udtale[rediger | rediger kilde]

Kontrast av Dalianese og Putonghua på udtale
Putonghua → Dalianese Eksempel
zh,ch,sh,r → z,c,s,y 中國人 zhōng guó rén → Zong1-guo2-yin2
d,t,n,l,z,c,s+uei,uan,uen → d,t,n,l,z,c,s+êi,an,en 對 dù(e)i → dêi4
o og individuell uo → e 胳膊 gē bo → ge3-be
脫 tuō → te3
suffiks "子" → e 孩子 hái zi → hai2-e
w+a,ai,ei,an,en,ang,eng → v+a,ai,êi,an,en,ang,eng
wu og wo endrer ikke
晚飯 wǎn fàn → van3-fan4
tall "二" → ar4 王二小 wáng èr xiǎo → Vang2 Ar4-xiou3
瑞 → suêi4
崖 → ai2
瑞士 rùi shì → Suêi4-si
泡崖 pào yá → Pou4-ai2
n+i,iang,ie,ian,iao,iu,in,ing,ü,üe → gn+i,iang,iê,iên,iou,ieu,in,ing,ü,üê
nu endres ikke
你 nǐ → gni3
虐 nüè → gnüê4

Konsonanter[rediger | rediger kilde]

Tablation av konsonanter[rediger | rediger kilde]

b
[ p ]
p
[ pʰ ]
m
[ m ]
f
[ f ]
v
[ v ]
d
[ t ]
t
[ tʰ ]
n
[ n ]
l
[ l ]
g
[ k ]
k
[ kʰ ]
h
[ x ]
j
[ ʨ ]
q
[ ʨʰ ]
gn
[ ɲ ]
x
[ ɕ ]
y
[ i ]
zh
[ ʈʂ ]
ch
[ ʈʂʰ ]
sh
[ ʂ ]
r
[ ʐ ]
z
[ ts ]
c
[ tsʰ ]
s
[ s ]
w
[ u ]
  • Mørk blå farge betyr vokaler.

Vokaler[rediger | rediger kilde]

Tablation av vokaler - 1[rediger | rediger kilde]

a
[ ɑ ]
ai
[ ɑɪ ]
an
[ ɑn ]
ang
[ ɑŋ ]
ê
[ ɛ ]
êi
[ ɛɪ ]
ên
[ ɛn ]
o
[ ɔ ]
ou
[ ɔʊ ]
ong
[ ɔŋ ]
e
[ ə ]
eu
[ əʊ ]
en
[ ən ]
eng
[ əŋ ]
i
[ i ]
ieu
[ iəʊ ]
in
[ in ]
ing
[ iŋ ]
u
[ u ]
uêi
[ uɛɪ ]
uen
[ uən ]
ü
[ y ]
ün
[ yn ]

Tablation av vokaler - 2[rediger | rediger kilde]

ia
[ iɑ ]
iang
[ iɑŋ ]

[ iɛ ]
iên
[ iɛn ]
iou
[ iɔʊ ]
iong
[ iɔŋ ]
ua
[ uɑ ]
uai
[ uɑɪ ]
uan
[ uɑn ]
uang
[ uɑŋ ]
uo
[ uɔ ]
üê
[ yɛ ]
üên
[ yɛn ]
i
[ ʅ ]
i
[ ɿ ]
m
[ m ]
n
[ n ]
ng
[ ŋ ]
  • Mørk rød farge betyr sammensatte vokaler; ai, êi, ou, eu, an, ên, en, in, ün, ang, ong, eng, ing er som grunnleggende vokaler.
  • [ ʅ ] og [ ɿ ] er apical vokaler av zhi, chi, shi, ri og zi, ci, si.
  • m, n og ng er nasal vokaler av uavhengige stavelser; det er også to stavelser av "hm 噷" og "hng 哼".

Tolv erhuayuner[rediger | rediger kilde]

Grunnleggende vokaler ai an ên i ü êi en a ê o e u ou eu ang ong eng
Erhua vokaler ar
[ ɑʅ ]
er
[ əʅ ]
ahr
[ ? ]
êr
[ ɛʅ ]
or
[ ɔʅ ]
ehr
[ ? ]
ur
[ uʯ ]
our
[ ɔʊʯ ]
eur
[ əʊʯ ]
angr
[ ɑŋʅ ]
ongr
[ ɔŋʯ ]
engr
[ əŋʅ ]
  • "瓦" og "碗" er ulike, "歌" og "根" er ulike, vowel av "根" er en slags retroflex midten av sentrale vowel.
  • i av "zi, ci, si, zhi, chi, shi, ri" er en apical vowel. Etter erhua-ing, i slår inn êr, slik som "字"zer4 og "事"sher4.
  • Regelen av i, u, ü ved å kombinere med erhua vowels er den samme som regel av de å kombinere med de grunnleggende vowels, så de tabulation av denne delen er utelatt.

Toner[rediger | rediger kilde]

Toner av Dalianese
Tone Nr. 1 2 3 4 5 6 Ikke merket
Jiaoliaomandarin
  • Daliandialekt
Yinping (LavMidten fallende) Yangping (Midten stiger) Shangsheng (Midten konkave) Yinqu (HøyMidten fallende) Zhongqu (Midten nivå/Lav stiger) Yangqu (Lav fallende) Qingsheng
31 24 213 52 33/13 21 --
Jianghuaimandarin
Yinping (LavMidten fallende) Yangping (Lav stiger) Shangsheng (Lav konkave) Qusheng (HøyMidten nivå) Rusheng (Høy debutant) Qingsheng
31 13 212 44 5 Variabel
Nordøstmandarin
Yinping (Høy nivå) Yangping (Høy stiger) Shangsheng (Høy konkave) Qusheng (Høy fallende) Qingsheng
55 35 214 51 --

I Dalianese,

  • Når Tone Nr.1 møter en annen Tone Nr.1 eller Tone Nr.4 møter Tone Nr.1, vanligvis den tidligere tone vekker til Tone Nr.5 og den neste tone ikke endre, som "家家戶戶"jiahr5-jiahr1-hur6-hur4, "駕崩"jia5-beng1.[2]
  • Når Tone Nr.1 møter Tone Nr.4, vanligvis den tidligere tone ikke endre og den neste tone vekker til Tone Nr.6, som "蟋蟀"xi1-suê6 eller xi3-suêr, "稀碎"xi1-sêi6.
  • Når Tone Nr.4 møter en annen Tone Nr.4, vanligvis den tidligere tone vekker til Tone Nr.5 og den neste tone vekker til Tone Nr.6, som "畢恭畢敬"bi5-gongr1-bi5-jingr6, "客客氣氣"kehr4-kehr-qi5-qi6.[3]

Xuzi(Kana)[rediger | rediger kilde]

Tablation - 1[rediger | rediger kilde]


a

e

i

u

ü

ma

me

mi

mu

fa

fe

fi

fu

na

ne

gni

nu

gnü

la

le

li

lu


ha

he

xi

hu


sha

she

shi

shu

ra

re

ri

ru

sa

se

si

su

ê

(e)r

n

ng

Tablation - 2[rediger | rediger kilde]

马゛
ba
么゛
be
米゛
bi
木゛
bu
马゜
pa
么゜
pe
米゜
pi
木゜
pu
那゛
da
讷゛
de
尼゛
di
奴゛
du
那゜
ta
讷゜
te
尼゜
ti
奴゜
tu
哈゛
ga
禾゛
ge
夕゛
ji
乎゛
gu
吁゛
哈゜
ka
禾゜
ke
夕゜
qi
乎゜
ku
吁゜
沙゛
zha
舌゛
zhe
尸゛
zhi
书゛
zhu
沙゜
cha
舌゜
che
尸゜
chi
书゜
chu
卅゛
za
色゛
ze
厶゛
zi
苏゛
zu
卅゜
ca
色゜
ce
厶゜
ci
苏゜
cu
  • ai = a + i (吖), ei = e + i (厄), uai = u + ai (五吖乙), ui = u + ei (五厄乙), ie = i + ê (乙),
    ao = a + u (吖), ou = e + u (厄), iao = i + au (乙吖五), iu = i + eu (乙厄五), üe = ü + ê (于),
    an = a + n (吖), en = e + n (厄), in = i + n (乙), un = u + n (五), ün = ü + n (于),
    ang = a + ng (吖), eng = e + ng (厄), ing = i + ng (乙), ong = u + ng (五), iong = ü + ng (于).

Stavelser som Dalianese har, men Putonghua har ikke[rediger | rediger kilde]

  • biang3 (Denne kinesiske tegnet er ikke laget ennå.) – 【Prefiks】often som brukes i en nedsettende betegnelse, for å understreke rollen til humøret
  • pia3 (Denne kinesiske tegnet er ikke laget ennå.) – 【Verb】til latterliggjøre

Ordforråd[rediger | rediger kilde]

Dalianese av full østers smaken
Dalianese Betydning Dalianese Betydning Dalianese Betydning Dalianese Betydning Dalianese Betydning
xiê3 ekstremt chour2 dum / utdatert hui3-le Oh, ingen! bai2-hu extemporaneous / til blatter zuo3-suo å kaste bort
lang4 coxcombry biou1 tåpelig kehr1-le kan ikke hjelpe det guan2-duor1 alltid de4-se flighty
sheur4 piquant / Kul! bai4 ikke zi1-shi natty gniên4-yang vis misnøye taktfullt xiang2-hu ikke veldig oppfylt / til misliker
gan1-jing Flott! vahr1 lavt zhangr1-chengr i stand til ha3-hu kle sb bu2-lai3-xüên2 undervurdert
kai1-le uttrykker misnøye xüên2-le for mange sa2-me kvidre ge4-yang motbydelig ci1-mour2-jüê1-ding6 uhøflig

Klassifisering[rediger | rediger kilde]

Dalianese tilhører Deng-Lian Området av Lai språk, og det er 3 underområder i Deng-Lian Området.

Andre[rediger | rediger kilde]

Fordelingen av Lai språk[rediger | rediger kilde]

Den bopomofo av Lai språk[rediger | rediger kilde]

  • Konsonanter: ㄅ ㄆ ㄇ ㄈ ㄪ, ​​ㄉ ㄊ ㄋ ㄌ, ㄍ ㄎ ㄫ ㄏ, ㄐ ㄑ ㄬ ㄒ, ㄓ ㄔ ㄕ ㄖ, ㄗ ㄘ ㄙ ㄭ.
  • Vokaler: ㄚ ㄛ ㄜ ㄝ, ㄞ ㄟ ㄠ ㄡ, ㄢ ㄣ ㄤ ㄥ ㆲ, ニ ㄦ ㄧ ㄨ ㄩ.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ 大連方言について (japansk)
  2. ^ Vær oppmerksom på at Tone No.1 i Dalianese er en slags fallende tone, ikke en høyt nivå tone i Putonghua.
  3. ^ Vær oppmerksom på at den ekstraordinære natur av noen reiteratives og noen onomatopoeias.