Nordøstmandarin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Nordøstmandarin

Nordøstmandarin, eller Dongbeiguanhua (forenklet kinesisk: 东北话; tradisjonell kinesisk: 東北話; pinyin: Dōngběihuà), er en dialekt av det kinesiske språket mandarin. Det tales i det nordøstlige Kina (Dongbei), i provinsene Heilongjiang, Jilin og Liaoning og i østlige deler av den autonome region Indre Mongolia.

Dialektens røtter[rediger | rediger kilde]

Nordøstmandarin er en relativt ung dialekt, ettersom den er knyttet til innvandringen av hankinesere til Mandsjuria fra midten av 1800-tallet og ut over 1900-tallet. Før denne tiden var det aller meste av Mandsjuria sperret område; Qing-dynastiets herskere ville ikke ha kinesere i dette området. Politikken ble ikke endret før Russland og Japan begynte å interessere seg for det nordslige Kina.

De fleste av innvandrerne kom fra provinsene Shandong og Hebei (den gang Zhili), og bragte med seg sine varianter av mandarin. Interaksjonen med andre folkegrupper representert i Mongolia har gitt dialekten enkelte innslag i form av innlånte ord fra for eksempel tungusisk, japansk og russisk.

Underdialekter[rediger | rediger kilde]

Forskjellene mellom underdialektene er små. Man regner med blant annet