Døgnfluemygg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Døgnfluemygg
Døgnfluemygg
Vitenskapelig(e)
navn
:
Deuterophlebia
Edwards, 1922,
Deuterophlebiidae
Norsk(e) navn: døgnfluemygg,
deuterophlebider
Hører til: mygg,
tovinger,
holometabole insekter
Antall arter: 14
ikke i Norge
Habitat: larver i bekker, ofte i fjellet
Utbredelse: Øst-Asia og vestlige Nord-Amerika
Arter:

Deuterophlebiidae er en liten familie av merkelig utseende mygg som finnes i Øst-Asia og Nord-Amerika. De har larver som lever i rennende vann og er nærmest i slekt med nettvingemygg.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Deuterophlebiidene har trolig det mest særpregede utseende av alle myggfamiliene, men kan ved første øyekast minne om døgnfluer. Brystet er kraftig og bredt, bakkroppen er mer eller mindre kjegleformet. Beina er lange og tynne. Vingene er store men spinkle og skjøre, med mange men svake årer og tre buede tverr-linjer.

Hodet er lite og flatt, og er usynlig ovenfra da det blir dekket av det kraftige (oppsvulmet) brystpartiet. Fasettøynene er små og runde, punktøyne (ocelli) mangler. Antennene består av seks ledd. Hos hannene er det ytterste leddet ekstremt forlenget, opptil fire ganger så langt som kroppen. Hunnens antenner er ganske korte. Munndelene er sterkt redusert.

Larvene er flattrykte, med tydelig avsatt hode med lange, gaffeldelte antenner, tre avsatte bryst-segmenter (thorax) og åtte bakkropps-segmenter (abdomen). Alle segmentene har lange vorteføtter på sidene. Vorteføttene ender i en krans av torner. Puppene er flate og bredt ovale, med et sett trådformede gjeller på hver side av brystet.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Deuterophlebiidene er sjeldne insekter og relativt lite er kjent om deres biologi. Alle artene ser ut til å utvikle seg i små bekker, særlig i fjellstrøk men noen finnes også i halvørkener. De kan klare seg i bekker som bunnfryser om vinteren, eller tørker ut om sommeren – trolig overlever myggene slike perioder i eggstadiet. Larvene trenger forholdsvis raskt rennende vann. De ser ikke ut til å tåle vanntemperaturen over 20°C.

Utviklingen går gjennom fire larvestadier, og de voksne myggene klekkes om morgenen. Svermingen varer ganske kort tid, typisk mindre enn to timer. Paringen skjer trolig i luften, og hunnene legger 100-150 egg etterpå. Disse myggene lever kort tid som voksne, trolig bare ca. 2 timer for hannene og et døgn for hunnene.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

  • orden Tovinger, Diptera
    • underorden Mygg, Nematocera
      • overfamilie Blephariceroidea
        • familie Deuterophlebiidae
          • slekten Deuterophlebia Edwards, 1922
            • Deuterophlebia bicarinata Courtney – Korea
            • Deuterophlebia blepharis Courtney – Himalaya
            • Deuterophlebia brachyrhina Courtney – Himalaya
            • Deuterophlebia coloradensis Pennak, 1945 – Colorado, USA
            • Deuterophlebia inyoensis Kennedy, 1960 – California, USA
            • Deuterophlebia mirabilis Edwards, 1922 – Kashmir
            • Deuterophlebia nielsoni Kennedy, 1958 – California, USA
            • Deuterophlebia nipponica Kitakami, 1938 – Japan
            • Deuterophlebia oporina Courtney – Himalaya
            • Deuterophlebia personata Courtney, 1990 – Vestlige Nord-Amerika
            • Deuterophlebia sajanica Jedlicka og Halgos, 1985 – Mongolia
            • Deuterophlebia shasta Wirth, 1951 – California, USA
            • Deuterophlebia tyosenensis Kitakami, 1938 – Korea
            • Deuterophlebia vernalis Courtney, 1990 – Vestlige Nord-Amerika

Det finnes dessuten et litt usikkert funn fra Chile.

Kilde[rediger | rediger kilde]

  • Jedlicka, L. og Courtney, G.W. 1997. Family Deuterophlebiidae. Side 13-19 i: Papp, L. og Darvas, B. (red.): Contributions to a Manual of Palaearctic Diptera. Volume 2. Science Herald, Budapest.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Deuterophlebiidae – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Deuterophlebiidae – detaljert artsinformasjon