Dângrêkfjellene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Dângrêkfjellene
Dângrêkfjellene
Utsikt østover fra Maw I-daeng
Andre navn: Khmer: ជួរ​ភ្នំ​ដងរែក (Chuor Phnom Dângrêk)
Thai: ทิวเขาพนมดงรัก (Thiu Khao Phanom Dongrak)
Høyde: 753 moh.
Land: Kambodsjas flagg Kambodsja
Thailands flagg Thailand

Dângrêkfjellene (khmer: ជួរ ភ្នំ ដងរែក Chuor Phnom Dângrêk; thai: ทิว เขาพนม ดง รัก Thiu Khao Phanom Dongrak ; laotisk: Sayphou Damlek) er en fjellkjede som danner en naturlig grense mellom Kambodsja og Thailand .

Geografi[rediger | rediger kilde]

Dângrêkfjellene er en relativt lav fjellkjede med en gjennomsnittlig høyde på rundt 500 m. De høyeste toppene er Phalan Sun (670 m), Phanom Ai Nak (638 m), og et 753 m høyt sted på den østlige enden, i Chong Bok, der grensene mellom Thailand, Laos og Kambodsja møtes.[1]

Tempelområdet Preah Vihear

Fjellkjeden strekker seg fra øst til vest, og utgjør den sørlige kanten av Khoratplatået. De strekker seg 320 km fra Mekongelven før de glir over i høylandet i Sankambeng, den søndre delen av Dong Phayayenfjellene i Thailand.

Den nordlige siden av Dângrêkfjellene er svakt skrånende, mens sidene som vender mot sør er vanligvis en bratt vegg som dominerer sletten i det nordlige Kambodsja. Vannskillet langs sørsiden markerer for det meste grensen mellom Thailand og Kambodsja, men det finnes unntak. Hovedveien som forbinder de to landene i dette området skjærer gjennom et pass i Dângrêkfjellene ved O Smach.

Geologi[rediger | rediger kilde]

Fjellene er hovedsakelig dannet av massiv sandstein med skifer og silt. Noen få karakteristiske basaltåser, som Dong Chan Yai (293 m) og Dong Chan Noi (290 m) ligger på nordsiden av fjellkjeden i Ubon Ratchathani.

Økologi[rediger | rediger kilde]

Dângrêkfjellene er hovedsakelig dekket av tørr eviggrønn skog, blandet dipterocarp skog, og løvfellende dipterocarp skog. Treslag som Pterocarpus macrocarpus ,Shorea siamensisogXylia xylocarpa dominerer. Det har vært mye ulovlig hogst både på den thailandske så vel som på det kambodsjanske siden, noe som har etterlatt store områder avdekt. Skogbranner er også vanlig i åsene i den tørre årstiden.[2]

Det er ikke mye dyreliv i Dângrêkfjellene. Villsvin, hjort, bjeffehjort, kanin, ekorn og gibbon er noen av dyrene som finnes i de områdene hvor det har vært noe tap av habitat på grunn av menneskelige inngrep.

Historie[rediger | rediger kilde]

Prasat Preah Vihear og grenselinjene i tvisten

Dângrêkfjellene var en del av det gamle Khmerriket, som spredte seg nordover over dem, som kulminerte med nesten full kontroll over Isanområdet i 1220 under Jayavarman VII.[3] Blant de arkeologiske funnene i fjellområdet er det steinutskjæringer på Pha Mo I-Daeng, gamle steinbrudd, samt Sa Trao-reservoaret. Det finnes også rester av helligdommer som ble bygget som boliger til åndene kalt Phi Ton Nam (vannskilleånder) forskjellige steder langs grenseområdet i Dângrêkfjellene. Men det største og viktigste arkeologiske området i disse fjellene er Prasat Preah Vihear, et shivaistisk tempel datert til regjeringstiden til Suryavarman II (1002 til 1049 ) i en dramatisk beliggenhet på toppen av en høy ås.[4]

Selv om en del områder har blitt ryddet ligger det fortsatt igjen stort antall landminer som ble lagt ut som ved hjelp av tusenvis av utskrevne arbeidere langs Dângrêkfjellene og andre deler av den thailandsk-kambodsjanske grensen. Dette minebeltet er kjent som K-5. Hensikten var å holde Pol Pot og Røde Khmer i Thailand. Disse er en del av arven etter de voldelige konflikter som herjet Kambodsja i siste halvdel av det 20. århundre.

I 1975 var det siste området som ble holdt av den nederlagsdømte Khmerrepublikken Preah Vihear-tempelet i disse fjellene. FANK-styrker okkuperte byen i et par uker i slutten av april samme år, etter fallet til det ineffektive og beleirede Lon Nol-regimet.[5] Høyden hvor templet står til slutt ble tatt av Røde Khmer 22. mai.

Mellom 1975 og 1979 flyktet mange kambodsjanere fra volden i hjemlandet over disse fjellene. I et av de verste tilfeller av tvungen hjemsendelse i FNs historie sendte de thailandske militære så mange som 40 000 flyktninger tilbake til Kambodsja med makt, ofte gjennom tungt minelagte områder, til tross for deres uvilje mot å gå tilbake. Mange døde av mangel på mat og eksponering i fjellet. I tillegg var det også banditter som gjemte seg i skogene for å utnytte flyktninger. På den tiden var det mange lik som ikke ble begravet som lå strødd og råtnet i Dângrêkfjellene.[6][7]

I filmen The Killing Fields fra 1984 er det fjellveggen på sørsiden av Dângrêkfjellene Pran, spilt av skuespiller Haing S. Ngor, klatrer i for å komme i sikkerhet til flyktningleir over grensen i Thailand. Kontrasten mellom den bratte kambodsjanske siden og den slake bakken på thailandsk side vises godt i denne filmen.

Etter slutten av Vietnams okkupasjon av Kambodsja i 1989 og tilbaketrekningen av den vietnamesiske hæren, gjenoppbygde Røde Khmer flere av sine tidligere baser i Dângrêkfjellene, langs grensen til Kambodsja, for å kjempe mot CPAF, de væpnede styrkene til de Folkerepublikken Kampuchea. Anlong Veng, en liten by ved foten av disse toppene, ble for en stund den viktigste "hovedstaden" til Røde Khmer. På 1990-tallet kontrollerte Røde Khmer fortsatt Anlong Veng, hvor en av de første "dødsmarkene" etter fallet av "Demokratisk Kampuchea" befant seg.

I 1959 tok det thailandske militæret tok gamle khmertempelet Preah Vihear fra Kambodsja. I 1962 fikk Kambodsja anerkjennelse over hele verden for sin suverenitet over området. Konflikten blusset opp igjen i 2008, og nylig har den kambodsjanske suvereniteten har blitt også blitt brukt av enkelte nasjonalistiske grupperinger i Thailand som et verktøy for å sverte den nåværende thailandske regjeringen som en del av den pågående maktkampen i Thailand.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ (en) Chong Bok
  2. ^ (en) Community Forestry International - Oddar Meancheay
  3. ^ (fr) Bernard Pjilippe Groslier, Prospection des Sites Khmers du Siam, Paris, 1980
  4. ^ (en) Southeast-Asian Archaeology
  5. ^ (en) Fenton, J. To the bitter end in Cambodia, New Statesman, 25-04-75
  6. ^ (en) The Mental Health Conditions of Cambodian Refugee Children and Adolescents
  7. ^ (en) Google books
Commons Commons: Dângrêkfjellene – bilder, video eller lyd
Silhouette av Dângrêkfjellene, utsikt nordover fra Kambodsja ved daggry.