Cunninghamiaslekten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Cunninghamiaslekten
Cunninghamia lanceolata
Cunninghamia lanceolata
Vitenskapelig(e)
navn
:
Cunninghamia
Norsk(e) navn: Cunninghamia-slekten, Cunninghamia
Hører til: sypressfamilien,
bartrær,
nakenfrøede planter
Antall arter: 2
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: Kina, Taiwan, Vietnam
Arter:

Cunninghamia-slekten (latin: Cunninghamia ) er en slekt av smale bartrær i sypressfamilien (Cupressaceae). Den har bare to arter – Cunninghamia konichii og Cunninghamia lanceolata eller «Chinese Fir» – som av enkelte forskere anses som varianter av én art.

Hunnkongler på C. lanceolata.
Hannkongler på C. lanceolata.

Artene når opp til 50-55 meter høyde, er koniske og har horisontale grener, ofte noe hengende helt ytterst. Under veksten kan stammene vokse i uregelmessig form. De to artene er svært like av utseende.

Nålene blir 2-7 cm og er spiralsnodd om grenene. Nålene har hvit eller lyst grågrønne striper under hver nål, og tidvis også oppå. Hvis det blir veldig kaldt kan nålene bli brune.

Konglene er små, hannkonglene i større klaser, hunnkonglene i grupper av 1-3 grønne kongler.

Trærne vokser i Kina, Taiwan og det nordlige Vietnam. De hr vært mye brukt i Kina til møbelsnekring, produksjon av esker og skap, samt til tømmer i tempeler og ulike praktbygg. trevirket er parfymert og naturlig selv-impregnerende.

Navnet kommer av Dr. James Cunningham, en engelsk lege som introduserte arten i botanisk dyrkning på 1700-tallet. I parker og botaniske hager kan artene nå opptil 30-35 meter.

Arter[rediger | rediger kilde]

De eneste anerkjente artene innen denne slekten er:

På engelsk kalles arten enten « Cunninghamia ».