Crohns sykdom

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Crohns sykdom
ICD-10-kode K50
ICD-9-kode 555
ICPC-2 D99

Crohns sykdom eller Morbus Crohn er en inflammatorisk mage- og tarmsykdom som kan angripe hele fordøyelseskanalen, men som er mest vanlig i tynntarmen, overgang tynntarm/tykktarm, og tykktarmen. Årsaken er ukjent, men man mener den skyldes visse immunologiske mekanismer. Sykdommen angriper alle lag i tarmveggen, og fistler og perforasjoner er derfor mulige komplikasjoner.

Symptomer[rediger | rediger kilde]

Symptomene kan være magesmerter i varierende grad, diaré (ev. steatoré), blod og slim i avføringen, uforklarlig feber, hyppige munnsår, luftplager og vekttap. Analfistel kan være første tegn på sykdommen, og gir derfor grunn til å mistenke Crohns sykdom hvis dette oppstår hos yngre mennesker (20-40 år).

For å stille diagnosen Crohn bestilles ofte en røntgenundersøkelse av tynntarmen eller en koloskopi, hvor en spesialist ser opp i tykktarmen ved hjelp av en slange med fiberoptisk kikkert. På røntgenbildene kan man i overgangen fra tynn- til tykktarmen typisk finne et område som er trangt og hovent, typisk for en slik betennelse. Ved koloskopien kan legen ta vevsprøver av betente områder, prøver som senere kan analyseres i mikroskop for å stille diagnosen og for å skille den fra ulcerøs kolitt.

Crohns finnes over hele verden, men mest i Vest-Europa og USA. Den rammer også oftest yrkesaktive personer i 20 – 40-årsalderen.

Behandling[rediger | rediger kilde]

Underskudd av næringsstoffer må korrigeres med tilførsel av riktige mengder næring og væske. Noen ganger kan det være nødvendig å gjøre dette intravenøst. Pasienter med Crohns sykdom kan også oppleve leddsmerter, hudproblemer, galle- eller nyresteiner og disse plagene må behandles for seg.

Det finnes per i dag ingen helbredende behandling. Vanlig medisinsk behandling for å dempe symptomer er glukokortikoider (prednisolon) i kortere perioder da sykdommen er særlig aktiv, men bivirkningene av denne gjør at prednisolon sjelden er fornuftig å bruke over lengre tid. Det immundempende stoffet azathioprin (Imurel) brukes ofte sammen med eller istedenfor prednisolon der det er mulig. I alvorlige tilfeller av crohn, eller tilfeller der behandling med glukokortikoider og immundempende middel ikke er nok, blir mange nå behandlet med Remicade eller Humira. Dette er medisiner som hemmer et spesielt stoff som er med på å skape betennelse, TNF alfa. Interleukiner, antibiotika, methotrexat og budesonid er andre medisiner som det forskes mye på i forbindelse med Crohns sykdom.

Noen ganger er infeksjonene så kraftige og gir så mye plager at det kan være aktuelt å fjerne deler av tarmen. Siden betennelsen kan komme igjen er man forsiktig med å fjerne tarmavsnitt før det er absolutt nødvendig. I enkelte tilfeller fjernes tykktarmen og pasienten får en stomi (pose på magen). Også kanaler fra tarmen til endetarmsområdet – fistler – kan kreve kirurgisk behandling.

Teorier og forskning[rediger | rediger kilde]

En av teoriene går ut på at MAP bakterien (Mycobacterium avium paratuberkulose) utløser sykdommen. Denne bakterien er funnet i høy frekvens i det betente områder i tarmen, samt finnes tilsvarende sykdommer forårsaket av denne bakterien hos kyr, sauer og geiter. MAP bakterien er svært robust og kan overleve pasteurisering av melk, samt overleve flere døgn i tørre omgivelser.

Det er bevist at bakteriefloraen i tarmene til folk med IBD, og derfor også Crohn, er annerledes enn de med normal tarmfunksjon. Dette betyr mest sannsynlig at immunsystemet til de som har IBD dreper noen av de essensielle bakteriene som skal være med på å fordøye maten samt utkonkurrere skadelige bakterier. Det er funnet at flesteparten av de som har IBD kan knytte starten av sykdommen opp mot en antibiotikakur eller en annen sykdom.

Langvarige antibiotikakurer endrer tarmfloraen over tid, og imunsystemet kan endre seg permanenet for å tilpasse seg til den nye floraen. Det nytilpassede immunsystemet kan etter antibiotikakuren gi en ny tarmflora ballanse som ikke fungerer optimalt når maten skal fordøyes, samt ikke klare å sloss mot slemme bakterier som MAP.

Mat[rediger | rediger kilde]

Det har vist seg at mange kan påvirke sykdommen og symptomene ved å være forsiktig med hva man spiser. Det er derimot litt forskjellig hva folk finner fungerer for seg, så det er viktig å gjøre seg opp sin egen mening og føle seg litt frem dersom man har sykdommen. Basert på MAP-teorien bør forholdsregelen være at man ikke inntar annet enn ultrapasteurisert melk (finnes kun i dag i form av Litago og Iskaffe i Norge, men er mer vanlig i andre land). Ellers er det viktig at matvarer som inneholder melk er varmet opp til 100 grader for å være sikker på at MAP dør. Kaker o.l. som inneholder krem e.l. som naturlig nok ikke er oppvarmet bør unngås. Kjøtt bør være gjennomstekt, og gjerne magert (lite dyrefett) da bakterien overlever bedre i fettcellene til dyr. Ellers er håndhygiene viktig før måltidene slik at man ikke risikerer at man smitter seg selv eller at mat smittes indirekte fra ting man har tatt på. Fisk er gjerne et trygt alternativ til kjøtt, da bakterien ikke finnes i fisk. Det er viktig å merke seg at dersom man først har fått Mb Crohn, så vil mest sannsynlig MAP finnes i systemet, slik at ekstern tilførsel ikke er nødvendig for at sykdommen skal vedvare. Å drepe MAP som er i kroppen er vanskelig, og det er derfor imunsystemet ikke klarer dette på en bra måte.

Det vil forekomme at andre matvarer som sukker vil fungere dårlig med pasienters fordøyelse, men dette vil ut fra MAP-teorien være en indirekte effekt av at sykdommen er aktiv og at tarmen er betent, mer enn at MAP finnes i sukkeret. Sukker vil derfor gi mindre utslag i bedre perioder.

Noen studier har funnet at det kan være en sammenheng mellom D-vitaminmangel og utløsningen av Mb Crohn. D-vitamin kan også vise seg å dempe symptomene hos de som har fått sykdommen. Fet fisk inneholder mye D-vitamin, samt egg og sopp. Sollys på huden fører til at kroppen selv produserer Man trenger D-vitamin for å ta opp kalsium. Dette betyr samtidig at D-vitamin blokkeres til en viss grad av kalsiumprodukter dersom de ikke inneholder D-vitamin i seg selv. Kalsium og kalsiumholdige produkter uten tilført D-vitamin kan derfor virke negativt på sykdommmen. Dette gjelder f.eks melk, melkeprodukter og kalsiumtabletter uten D-vitamin.

Ellers kan det være greit å ikke fokusere for mye på MAP da man per idag ikke har noen gode medisiner som dreper bakterien. En bedre innfallsvinkel er å prøve og tilføre kroppen næring, både for å styrke kampen mot symptomene i tarmen, og for å gi kroppen ekstra næring som kroppen mangler pga manglende opptak i tarmen. Spis frukt og grønt, og reduser inntak av rødt kjøtt, fett, sukker osv. Bruk gjerne juicemaskin eller en blender for å lage smoothie eller grønnsaksjuice for å bombardere kroppen med sunn næring. Men balanser med brød eller tilsvarende for at tarmen ikke skal bli for sur.

Luftkvalitet[rediger | rediger kilde]

Det er vist i flere statistikker at Mb Crohn forekommer hyppigere i byer enn på landet. Man kan lage flere teorier basert på dette, men den mest opplagte teorien går på at luftkvaliteten spiller en rolle. Lungene og luft står for en stor del av rensingen av det mennesklige systemet, så når luftkvaliteten er dårlig får ikke systemet renset seg og kan til og med bli forurenset. Noen (muligens alle) med Mb Crohn kan merke forbedring etter kun et døgn på f.eks fjellet. Det finnes flere måter å forbedre luftkvaliteten i det dagelige, men renhold hjemme, å ikke tilbringe mer tid ute, turer i skogen, rengjøring av sengetøy, madrass på soverommet (man tilbringer mye tid på soverommet) er viktige faktorer.

Forløp[rediger | rediger kilde]

Sykdomsforløpet varierer. Mange er helt symptomfrie i lange perioder, men nesten alle får tilbakefall. Barn som utvikler Crohns sykdom, har ofte et mer alvorlig forløp enn voksne. Over halvparten av pasienter med Crohns blir operert en eller flere ganger.[1]

Navnet[rediger | rediger kilde]

Sykdommen er oppkalt etter Burrill Bernard Crohn, som beskrev sykdommen i 1932. Men den første til å beskrive sykdommen, var Antoni Leśniowski, som beskrev den i 1904. Ettersom hans beskrivelse var på polsk, ble den ikke kjent før langt senere.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Crohns sykdom. Pasienthåndboka.no. Besøkt 3. august 2007.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

medisinstubbDenne medisinrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.