Antoni Leśniowski
| Antoni Leśniowski | |||
|---|---|---|---|
| Født | 28. jan. 1867 Liebiedzieva | ||
| Død | 4. apr. 1940 (73 år) Warszawa[1] | ||
| Beskjeftigelse | Kirurg | ||
| Nasjonalitet | Polen | ||
| Gravlagt | Powązki-kirkegården | ||
Antoni Leśniowski (født 28. januar 1867, død 4. eller 8. april 1940) var en polsk kirurg som i årene 1912 – 1914 var direktør i St. Antons sykehus i Warszawa, senere frem til 1919 overlege for kirurgiavdelingen i Święty Duch-sykehuset i samme by. I årene 1919–1936 var han professor i kirurgi ved Universitetet i Warszawa.
Kronisk tarmbetennelse[rediger | rediger kilde]
Han er mest kjent for i 1904 å ha beskrevet en kronisk tarmbetennelse, spesielt intensiv i nedre del av tynntarmen (ileitis terminalis). Han skrev artikkelen på polsk, og den ble av den grunn lite kjent. Den samme sykdommen ble i 1932 igjen beskrevet av amerikaneren Burrill Bernard Crohn og er fra den tid av blitt kjent under hans navn i verdenslitteraturen (Crohns sykdom). I Polen kalles sykdommen derimot for Leśniowski-Crohns sykdom (Choroba Leśniowskiego-Crohna). Leśniowski skrev også en lærebok i generell kirurgi.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Sejm-Wielki.pl profil-ID psb.15141.1[Hentet fra Wikidata]