Afte

Mangler kilder: Denne artikkelen inneholder påstander som trenger kildehenvisninger, enten fordi de er kontroversielle eller vanskelige å verifisere. Slike påstander kan bli fjernet.
Kommentar: Artikkelen er i stor grad ren avskrift fra NHI.no.

Afte
ICD-10-kode		K12.0
ICD-9-kode		528.2
ICPC-2		D83
MedlinePlus		000998

After eller aftøs stomatitt (aftøse sår) - mer folkelig: munnskold eller bare skåll - er tilbakevendende runde til ovale, overflatiske, myke, gulhvite blemmer eller sår på tungen, i ganen, i munngulvet, på innsiden av kinnene eller leppene. De er vanligvis 2-8 mm i diameter men kan bli mye større, oftest med en rød slimhinne like utenfor. Såret er vondt ved minimal irritasjon. Det er oftest ett enkelt sår, men i sjeldne tilfelle kan det sees flere after i munnen samtidig. Såret forsvinner vanligvis etter et par uker uten å etterlate seg arr.

Årsaken til after er ukjent. Tilstanden forekommer hyppigere i enkelte familier, noe som kan tyde på både arvelig og miljømessig sammenheng. Tilstanden kan muligens skyldes en virusinfeksjon. Men hos de aller fleste finner man ingen underliggende forklaring på at de utvikler after. Lokale skader og stress er antatt å kunne være utløsende faktorer.

Tilstanden er i noen tilfeller forbundet med kroniske sykdommer som Crohns sykdom, ulcerøs kolitt, cøliaki. Noen studier tyder på at tilstanden er forbundet med lave verdier av jern, vitamin B12 og folsyre, mens andre studier ikke kan bekrefte det. After er vanligere blant ikke-røkere. En lang rekke faktorer er foreslått å kunne utløse utbrudd av after blant disponerte individer, men bevisene for deres årsaksrolle er tynn.

Afte må skilles fra munnsår av andre årsaker som herpes og andre munnsår.

Behandling

De fleste har såvidt milde plager at behandling ikke er påkrevd.

Hensikten med eventuell behandling er å lindre plagene. Det finnes imidlertid ingen effektiv kur. Det anbefales å slutte med tannkrem som inneholder detergenter (oppløsningsmidler). Detergenter kan løse opp proteiner i spyttet, og på den måten nedsette den beskyttende effekten av slimet på munnslimhinnen. Det anbefales at du bør bruke en fluortannkrem uten laurylsulfat eller andre sterke detergenter (f.eks. Zendium, Denivit og SiKo).

Unngå også skader på munnslimhinnen fra bruk av hard tannkost. Noen maner også til forsiktighet med inntak av sure drikker (f.eks. brus) og hard mat som kan lage rifter i munnslimhinnen.

Dersom tilstanden er ekstra plagsom, finnes det midler som kan forsøkes, men den vitenskapelige dokumentasjonen på effekt av disse midlene er ikke overbevisende. Eksempelvis kan lokalbehandling med salve som inneholder kortison (betennelsesdempende virkning) forsøkes (reseptbelagt). Du kan også få resept på lokalbedøvende gel som kan smøres på sårene. Skylling med vanlig munnskyllevann som inneholder klorhexidin, kan muligens forkorte forløpet av plagene noe.

I sjeldne tilfeller med svært plagsomme symptomer kan man benytte glukokortikoider (kortison) i tablettform.

Et kjerringråd er også å legge geitost på såret.