Ulcerøs kolitt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ulcerøs kolitt
ICD-10-kode K51
ICD-9-kode 556
ICPC-2 D94

Ulcerøs kolitt er en kronisk betennelsessykdom som manifesterer seg i tykktarmen (colon). Betennelsestilstanden er begrenset til slimhinnen, og opptrer oftest i endetarmen (rectum). Årsaken til sykdommen er ukjent, men man mener at immunologiske faktorer er av betydning. Det er også klart at psykiske faktorer påvirker forløpet. Sykdommen deles i milde, moderat alvorlige og alvorlige former.

Ulcerøs kolitt er en kronisk betennelsessykdom i tykktarmen • Sykdommen affiserer endetarmen og strekker seg oppover i tykktarmen i varierende grad • Årsaken til at sykdommen oppstår er ukjent • Hvert år diagnostiseres ca. 600 nye tilfeller i Norge • Sykdommen debuterer oftest i alderen 25-35 år • Ulcerøs kolitt har et meget individuelt varierende forløp

Kjennetegn ved ulcerøs kolitt På diagnosetidspunktet har nærmest alle pasienter med ulcerøs kolitt hatt blodig diaré over lengre tid. Avføringen har gjerne en grøtete konsistens og det er ofte synlig slim og verk. Ved senere oppbluss av sykdommen er det de samme symptomene som dominerer. En del pasienter klager i tillegg over hyppig avføringstrang, diffuse magesmerter og generell sykdomsfølelse. Vekttap og feber kan forekomme. Hos noen få pasienter kan det oppstå en rask og alvorlig symptomforverring som krever innleggelse på sykehus.

Hvordan stilles diagnosen? Diagnosen stilles ved kikkertundersøkelse (endoskopi) av tykktarmen. Ved denne undersøkelsen kan man direkte inspisere de sykelige forandringen i tarmslimhinnen samtidig som det kan tas vevsprøver (biopsier) som ved nærmere undersøkelse kan understøtte diagnosen. En infeksjon kan i noen tilfeller gi et lignende sykdomsbilde som ved ulcerøs kolitt. Det er derfor viktig at det tas en avføringsprøve til nærmere undersøkelse for tilstedeværelsen av bakterier som kan forårsake en tilsvarende skade på slimhinnen.

Sykdomsaktivitet Det er viktig å avgjøre sykdommens alvorlighetsgrad og hvor uttalt betennelsen er hos den enkelte pasient. Legen vurderer dette ved å spørre ut om symptomer og samtidig gjøre en klinisk undersøkelse. Blodprøver vil ofte gi nyttig tilleggsinformasjon. I Norge benyttes ofte FeCal-testen til å vurdere sykdomsaktiviteten. Testen går ut på at en liten avføringsprøve sendes inn og undersøkes for tilstedeværelse av calprotectin, et eggehvitestoff som i hovedsak finnes i en bestemt type hvite blodlegemer (granulocytter). En betennelsesprosess i tarmslimhinnen vil tiltrekke seg disse hvite blodlegemene som igjen vil føre til at det blir frigjort calprotectin til tarmen og avføringen. Ved siden av kikkertundersøkelse (koloskopi) av tarmen er Fe- Cal-testen trolig den undersøkelsen som gir best objektiv informasjon om graden av betennelsesaktivitet. Testen medfører ikke noe ubehag for pasientene og egner seg derfor meget godt til bruk i oppfølgingen av pasienter og til å vurdere effekten av den behandlingen som blir gitt.

Symptomer utenom tarmen' Mange pasienter har symptomer utenom tarmen (omtales som ekstraintestinale manifestasjoner) som ofte er knyttet til aktiviteten i tarmsykdommen. Det vanligste er symptomer fra ledd, øye og hud. Samtidig leversykdom kan forekomme.

Komplikasjoner Det er meget sjeldent at det oppstår alvorlige komplikasjoner til ulcerøs kolitt. Hull på tarmen (perforasjon) kan skje, men det er kun hos de mest alvorlig syke som ligger inne på sykehus. Det samme gjelder blodforgiftning. Små blødninger over lengre tid som fører til jernmangel og lav blodprosent, er ikke helt uvanlig. Større akutte blødninger forekommer imidlertid svært sjeldent. Langvarig sykdom (mer enn10-15 år) medfører en økt risiko for tykktarmskreft hos de pasientene som har hatt utbredt sykdom dvs. at hele tykktarmen har vært betent. Dette er et forhold som det mås tas hensyn til i oppfølgingen av disse pasientene.

Hvordan oppstår ulcerøs kolitt? Årsaken er fortsatt ukjent. Det foreligger trolig en arvelig (genetisk) disposisjon for sykdommen. I tillegg er det sannsynlig at det er en eller flere utløsende faktorer fra omgivelsene som gjør seg gjeldende. Ikke sjelden debuterer ulcerøs kolitt ½-1 år etter røykeslutt så det kan virke som om røyking beskytter mot sykdommen. Forstyrrelser i kroppens egne forsvarsmekanismer (immunsystemet) har antagelig også betydning.

Forløp av sykdommen Ulcerøs kolitt har et meget individuelt varierende forløp. Enkelte pasienter har over lang tid (flere år) ingen eller helt ubetydelige plager, mens hos andre er sykdommen forbundet med mye sykelighet. De fleste pasientene vil nok oppleve et forløp med vekselvis gode og dårligere perioder. Forløpet avhenger av sykdommens alvorlighetsgrad og hvordan pasienten reagerer på den behandlingen som blir gitt. Ytre faktorer som psykisk stress og belastninger har trolig også betydning.

Behandling av ulcerøs kolitt Medisinsk behandling av ulcerøs kolitt helbreder ikke sykdommen, men bør ha følgende mål: • Tilheling av tarmslimhinnen • Normalisere pasientens livskvalitet • Forebygge komplikasjoner og kreftutvikling • Redusere antall sykehusinnleggelser og kirurgi • Akseptabel kort- og langtids sikkerhetsprofil (bivirkninger)

Ved ulcerøs kolitt har man i hovedsak 2 ulike behandlingssituasjoner. Ved aktiv sykdom må det gis en behandling som demper betennelsen og bringer den til opphør og ettersom sykdommen har et kronisk tilbakevendende forløp er det ofte aktuelt å gi en behandling som forebygger tilbakefall, dvs. forhindrer at betennelsen blusser opp igjen, såkalt vedlikeholdsbehandling.

I det følgende gis en kort oversikt over de medikamenter vi i dag har til rådighet i behandlingen. Salazopyrin eller et 5-ASA preparat (Mesasal, Pentasa, Asacol, Dipentum, Colazid) er førstevalget i behandlingen av ulcerøs kolitt med mild til moderat sykdomsaktivitet. Salazopyrin har vært lengst i bruk, men benyttes nok nå i mindre grad enn tidligere ettersom det er flere bivirkninger knyttet til dette medikamentet sammenlignet med de andre medikamentene som er nevnt. Generelt sett har 5-ASA preparater få og relativt uskyldige bivirkninger. De kan gis som tabletter, stikkpiller eller klystér. Vanlig startdose har vært ca. 2 g pr dag, men nyere undersøkelser tyder på at det kan oppnås raskere kontroll over sykdommen ved å øke den daglige dosen til over 4 g. I tillegg kan det av og til være gunstig å supplere tabletter med stikkpiller eller klystér. Hvis betennelsen er begrenset til endetarmen bør man først forsøke bare lokalbehandling med stikkpiller eller klystér og dersom det gir effekt anbefales det at behandlingen fortsetter i ca. 4 uker. Det er vist at Salazopyrin og 5-ASA preparater forebygger tilbakefall av ulcerøs kolitt som er i en rolig fase og disse medikamentene brukes derfor som vedlikeholdsbehandling dvs. en behandling som strekker seg over mange år, kanskje livslangt. En daglig dose på ca. 2 g er trolig tilstrekkelig i denne situasjonen.

Som tidligere nevnt så er det noen pasienter med ulcerøs kolitt som har en økt risiko for å få kreft i tykktarmen og det er nå klare holdepunkter for at 5-ASA kan forebygge en slik utvikling. Kortikosteroider (Prednison, Prednisolon) blir brukt i behandlingen av ulcerøs kolitt når det er mer uttalt og alvorlig sykdomsaktivitet eller når behandlingen med salazopyrin eller et 5-ASA preparat ikke fører frem. Et stort flertall av pasientene som får denne behandlingen opplever rask bedring av tarmsymptomene. Imidlertid er det mange bivirkninger knyttet til kortikosteroider, særlig ved bruk over lengre tid. Som hovedregel bør kortikosteroider doseresså lavt som mulig og en kur bør ikke strekke seg ut over 3-4 måneder. Det startes med en høy dose (ofte gis 40 mg som startdose)som gradvis trappes ned og justeres avhengig av behandlingsrespons. Kortikosteroider brukes kun ved aktiv sykdom (betennelse) og har ingen plass som vedlikeholdsbehandling. Kortikosteroider kan også gis som klystér eller skum for lokalbehandling i endetarmen.

Imurel (azatioprin) er et immunhemmende medikament som også kan brukes i behandlingen av ulcerøs kolitt og tolereres godt av langt de fleste pasientene. Det tar som regel 3 måneder før det oppnås full effekt av medikamentet. Imurel har vist seg å forebygge tilbakefall av ulcerøs kolitt samtidig som det reduserer bruken av kortikosteroider og benyttes derfor som vedlikeholdsbehandling. Behandlingen bør vanligvis strekke seg over flere år. Imurel omtales som en cellegift, men kan allikevel brukes trygt i forbindelse med svangerskap og amming. Remicade (infliximab) tilhører en ny gruppe av legemidler som omtales som biologisk behandling og medikamentet gis som en infusjon i en blodåre. Infliximab er et antistoff som binder seg til tumornekrose faktoralfa (TNF-alfa), et eggehvitestoff i immunsystemet som spiller en viktig rolle ved betennelse. Remicade har nå vist seg å være virksomt ved aktiv ulcerøs kolitt og medfører ofte umiddelbar symptomlindring. Hos de fleste pasientene vil det være nødvendig med repeterte infusjoner for å opprettholde sykdomskontroll, dvs. en ny infusjon ca. hver 8. uke. Foreløpig bør behandling med Remicade reserveres til pasienter med moderat til alvorlig ulcerøs kolitt hvor behandlingen med kortikosteroider og/ eller immunsupprimerende medikamenter har sviktet. Humira (adalimumab) er et annet antistoff som også er virksomt ved å hemme TNFalfa. Medikamentet gis subcutant dvs. som injeksjon under huden, vanligvis hver annen uke. Foreløpig har ikke Humira dokumentert effekt ved ulcerøs kolitt, men det pågår studier som vil avklare dette i nær framtid.

Andre nye biologiske legemidler er også under utprøving i behandlingen av ulcerøs kolitt og foreløpige resultater er lovende. Hos enkelte pasienter kan det i perioder være aktuelt å gi behandling med medikamenter som ikke virker på betennelsen i tarmen, men som demper symptomene. I hovedsak vil det være diaréstoppende- og smertestillende midler. Det er viktig å påpeke at slike medikamenter kun må brukes etter samråd med din lege.

Kosttilskudd Noen pasienter har dårlig matlyst og spiser derfor for lite i perioder med aktiv sykdom. Dette kan føre til vekttap og redusert allmenntilstand. Ulike tilskudd til kosten kan være aktuelt i en slik situasjon. En ernæringsfysiolog kan i samråd med din lege gi de nødvendig anbefalinger. Spesielle problemer knyttes til jernmangel som ikke sjeldent kan påvises hos pasienter med ulcerøs kolitt. Mange pasienter opplever at de blir dårligere av jerntabletter og nyere undersøkelser viser at jerntabletter kan få betennelsen i tarmslimhinnen til å blusse opp. Jern kan også tilføres kroppen som infusjon i en blodåre og denne behandlingsmåten er å foretrekke hos de fleste pasientene med jernmangel.

Kirurgisk behandling må vurderes når det ikke oppnås tilfredsstillende kontroll over sykdommen og symptomene med medisinsk behandling. Sjeldne komplikasjoner som perforasjon (oppstår hull på tarmen), betydelige blødninger eller blodforgiftning krever nesten alltid operasjon. Som tidligere nevnt kan langvarig ulcerøs kolitt (mer enn 10-15 år) hos enkelte pasienter føre til utvikling av tykktarmskreft. Påvisning av forstadier til kreft vil derfor også bety at tykktarmen må fjernes. Ved operasjon for ulcerøs kolitt fjernes vanligvis hele tykktarmen og endetarmen (proktokolektomi). Dernest kan den nederste delen av tynntarmen brukes til å lage et reservoar som skjøtes til endetarmsåpningen med bevaring av lukkemuskelen. På den måten kan pasienten kvittere avføringen den vanlige veien. Denne operasjonsmetoden er i dag førstevalget ved ulcerøs kolitt og omtales som ileoanal anastomose eller IAA. Hos noen pasienter kan det imidlertid bli nødvendig med en varig stomi dvs. en pose på magen for oppsamling av tarminnholdet.

Operasjon for ulcerøs kolitt skjer som oftest i løpet av de 2 første årene etter at sykdommen er blitt påvist og etter 10 år vil ca. 9 % ha blitt operert.

Oppfølging av ulcerøs kolitt Det er viktig at pasienter med ulcerøs kolitt har en fast legekontakt. God og regelmessig oppfølging er trolig gunstig for forløpet av sykdommen. Mange pasienter vil ha behov for tilknytning til en spesialistpoliklinikk i fordøyelsessykdommer Kilde: Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer

Se også[rediger | rediger kilde]